Alfa og Omega 3

Gud oppsøker Elia

Gud spurte sin tjener som hadde opplevd slike harde prøver; «Hva vil du her, Elia?» — Jeg sendte deg til Krit-bekken og senere til enken i Sa* repta. Jeg påla deg å vende tilbake til Israel og tre frem for avgudsprestene på Karmel. Jeg gav deg styrke til å løpe foran kongevognen til byporten i Jisre’el. Men hvem har pålagt deg å flykte ut i denne ødemarken? Hvilket ærend har du her? — AoO3 59.3

I sin sjelekval klaget Elia: «Jeg har vist brennende iver for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har sviktet din pakt; dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» AoO3 59.4

Engelen bad nå profeten gå ut av hulen og tre frem for Herren på fjellet og høre hva han hadde å si. «Og se, Herren gikk forbi. Foran ham for en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen.» AoO3 59.5

Gud åpenbarte seg ikke for sin tjener i sin makt og velde, men i «en svak susing». Han ville lære Elia at det ikke alltid er den gjerning som synes mest utadtil som tjener hans hensikt best. Stormen raste, lynene glimtet, og en fortærende ild feide forbi mens Elia ventet på at Herren skulle åpenbare seg. Men Gud var ikke i alt dette. Så hørtes en svak susing, og profeten skjulte ansiktet for Herrens nærhet. Irritasjonen hadde lagt seg, og han var rolig og ydmyk. Nå visste han at han alltid ville få hjelp i nød hvis han hadde en urokkelig tillit til Gud. AoO3 60.1

Det er ikke alltid den mest kunn-skapsrike fremstilling av Guds sann-het som overbeviser og får mennesket til å vende om. Menneskehjertet blir ikke påvirket av veltalenhet eller logisk resonnement, men av Den Hellige Ånd som virker i det stille og som likevel forvandler og utvikler karakteren. Det er Guds Ånds milde stemme som har kraft til å forvandle hjertet. AoO3 60.2

Igjen lød røsten: «Hva vil du her, Elia?» Og på ny svarte profeten: «Jeg har vist brennende iver for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har sviktet din pakt; dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» AoO3 60.3

Herren svarte Elia at ugjernings-mennene i Israel ville bli straffet. Noen personer ville bli spesielt utpekt til å fullbyrde Guds vilje og straffe det avguderiske folket. En tøff jobb gjenstod før alle hadde fått anledning til å ta standpunkt for den sanne Gud. Elia skulle dra tilbake til Israel og sammen med andre gjennomføre en reformasjon. AoO3 60.4

Herren sa til ham: «Dra tilbake og ta veien til ødemarken ved Damas-kus! Gå så inn i byen og salv Hasael til konge over arameerne! Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg. Det skal gå slik at den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.» AoO3 60.5

Elia hadde trodd at han var den eneste i Israel som tilbad den sanne Gud. Men han som leser alles sinn og tanker, fortalte profeten at det var mange andre som fortsatt hadde vært tro i de lange årene med frafall. «Jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Ba’al og ikke har kysset ham med sin munn.» AoO3 60.6