Alfa og Omega 3

Offerseremonien — et symbol på utfrielse

På patriarkenes tid var ofrene i for-bindelse med gudstjenesten en stadig påminnelse om en frelser som skulle komme. Det samme gjaldt helligdomstjenesten i hele Israels historie. Gjennom det som fant sted i møteteltet og senere i templet, ble folket hver dag undervist i form av forbilder og symboler om de viktige sannheter i forbindelse med Kristi komme som gjenløser, prest og konge. Én gang om året ble de på en spesiell måte gjort oppmerksom på de avsluttende begivenheter i den store konflikt mellom Kristus og Satan, når universet til sist vil bli renset for synd og syndere. AoO3 369.6

Ofringene under det mosaiske system pekte alltid frem til en bedre tjeneste, en himmelsk. Helligdommen på jorden var «et bilde på den nåværende tid», da det ble båret frem både gaver og offer. Det hellige og Det aller helligste var et bilde på «de himmelske ting», for Kristus, vår store øversteprest, utfører i dag «prestetjeneste i helligdommen, i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren». ⁹ AoO3 370.1

Helt fra den dagen da Herren sa til slangen i Eden: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt,» ¹⁰ har Satan vært klar over at han aldri kan få menneskene helt i sin makt. Da Adam og sønnene hans begynte å utføre de seremonielle ofringer som skulle være et forbilde på gjenløseren som skulle komme, oppfattet Satan dette som et symbol på forbindelsen mellom jor-den og himmelen. Gjennom de lange århundrer som er gått siden da, har han stadig gjort hva han kunne for å bryte denne forbindelsen. Han har arbeidet utrettelig på å skape et vrengebilde av Gud og mistolke de seremoniene som pekte frem til Frelseren. Og blant det store flertall har han hatt hellet med seg. AoO3 370.2

Gud har ønsket å lære menneskene at han i kjærlighet har gitt dem den gaven som forsoner dem med ham. Samtidig har menneskenes erkefiende prøvd å gi inntrykk av at Gud har glede av å ødelegge dem. På den måten er ofringer og de symbolske handlinger som skulle åpenbare Guds kjærlighet, blitt forvrengt, så de tjener som et fåfengt middel for mennesker som håper å kunne mildne Guds vrede ved hjelp av gaver og gode gjerninger. Og hele tiden prøver Satan å vekke og styrke menneskenes onde liden-skaper og få flest mulig til å ture frem i overtredelse, så de kommer lenger og lenger bort fra Gud og blir håpløst bundet i syndens lenker. AoO3 370.3