Alfa og Omega 3
Første løfte om en frelser
Adam og Eva fikk den første an-tydning om dette da dommen ble uttalt over slangen i Edens hage, idet Herren sa til Satan: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» 2 AoO3 368.2
Da det skyldige paret hørte dette, ble håpet tent i dem. For de forstod at profetien om at Satans makt skulle brytes, rommet et løfte om redning fra den ulykke som deres overtredelse var årsak til. Selv om de måtte lide under fiendens makt fordi de hadde gitt etter for hans besnærende innflytelse og vært ulydige mot Herrens tydelige påbud, behøvde de ikke å fortvile. Guds Sønn ville sone deres synd med sitt eget blod. De ville få en prøvetid, og hvis de trodde på Kristi makt til å frelse, kunne de på ny bli Guds barn. AoO3 368.3
Fordi det lyktes Satan å få menneskene til å forlate lydighetens vei, ble han «denne verdens gud».3 Det herredømmet som Adam hadde fått, gikk til maktraneren. Men Guds Sønn ville komme til jorden og lide straffen for synd og dermed gjenlose mennesket og også gjenerobre det tapte herredømmet. AoO3 368.4
Mika profeterte om dette da han sa: «Du Sions gjetertårn og vakthaug, til deg skal det en gang komme, det herrevelde du hadde for.» Apostelen Paulus kalte det «forløsningen ...for Guds folk». Salmisten tenkte også på gjenopprettelsen av menneskets opprinnelige krav da han sa: «De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det.» 4 AoO3 368.5
Håpet om gjenløsning ved at Guds Sønn kom til verden som frelser og konge, er aldri blitt slokt. Helt fra begynnelsen har det vært mennesker med en tro som har nådd ut over skyggene her til den virkelighet vi har i vente. Gjennom Adam, Set, Enok, Metusjalah, Noah, Sem, Abraham, Isak, Jakob og andre trofaste personer har Herren sørget for å holde kunnskapen om sin vilje levende. På samme måte var det at Israels folk, som Gud hadde utvalgt til å gi verden den lovede Messias, fikk kunnskap om hans lov og om frelsen som skulle bringes til veie gjennom hans Sønns sonoffer. AoO3 369.1