Alfa og Omega 3

Felle for Nehemja

Under påskudd av at de ville inngå et forlik, prøvde de å få til et møte med Nehemja, og bad ham komme ned til en landsby i Ono-dalen. Men Den Hellige Ånd lot ham vite hva deres virkelige hensikt var, og han avslo. I stedet sendte han noen menn til dem med dette svaret: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og drog ned til dere.» Men de fortsatte med å lokke ham. Fire ganger sendte de det samme forslaget til ham, og hver gang fikk de det samme svaret. AoO3 352.2

Da de innså at de ikke kom noen vei på denne måten, fant de på en dristigere og mer listig plan. Sanballat sendte en budbærer til Nehemja med et åpent brev der det stod: «Det går rykte blant folkene, og Gesjem bekrefter det, at du og jødene tenker på å gjøre opprør, og at det er derfor du bygger opp igjen muren. Det samme ryktet forteller at du vil bli konge over dem. Du skal tilmed ha satt noen pro-feter til å rope ut i Jerusalem at du er konge i Judea. Dette vil nok kongen snart få høre. Kom derfor straks og rådslå med oss!» AoO3 352.3

Hvis disse ryktene virkelig var blitt satt i omløp, ville det vært grunn til å frykte. Før lang tid var gått, ville det ha kommet kongen for øre, og selv den svakeste mistanke kunne få ham til å sette i verk de alvorligste represalier. Men Nehemja var overbevist om ai innholdet i brevet var falskt, og at det var skrevet for å gjøre ham redd og få ham i en felle. At brevet var åpnet, var en ytterligere bekreftelse på dette. Hensikten var åpenbart å gjøre folk i Jerusalem kjent med innholdet og sette skrekk i dem. AoO3 352.4

Nehemja svarte derfor omgående: «Det har ikke hendt noe slikt som du påstår. Det er bare noe du har funnet på selv.» Han var klar over Satans planer. Han visste at de gjorde dette lor al bygningsfolkene skulle bli motløse og innstille arbeidet. AoO3 353.1

Satan hadde lidd del ene nederlaget enet del andre. Isin ondskap op slu het la han nå en enda mei lisligog farlig Iclle lot Guds tjener. Sanballai op hans medsammensvornc leide noen menn som gav sep ul for å være Nehemja» ven nei. l)e skulle gi hum misvisende låd som de påstod vai fla Herren. Hovedpersonen i dette komplottet vai Sjemaja, en mann som Nehemja tidligere hadde hatt tillit til. Han siengie seg inn i et rom i nærheten av helligdommen, som om han var i livsfare. Templet vai beskyttet av murer og ponet, men byportene var enda ikke kommet på plass. Sjemaja lot som om han var dypt bekymret for Nehemjas sikkerhet, og rådet ham til å soke tilflukt i templet. Han kom med dette forslaget: «La oss gå sammen til Guds hus, inn i tempelhallen, og la oss stenge dorene der. For det kommer noen som vil drepe deg; de kommer for å drepe deg i natt.» AoO3 353.2

Hadde Nehemja fulgt dette falske rådet, ville han ha prisgitt sin tro på Gud og opptrådt overfor folket som en kujon. Han hadde tatt på seg en viktig oppgave og bekjent seg til å stole fullt og fast på Guds makt. Derfor ville det ha virket fullstendig selvmotsigende hvis han nå gjemte seg som om han hadde noe å frykte, og angsten ville ha spredt seg blant innbyggerne. Alle ville ha sørget for sin egen sikkerhet, og byen ville ha ligget åpen og ubeskyttet og blitt et bytte for fiendene. Hvis Nehemja hadde opptrådt så uklokt i denne Mtuatjoncn, ville dei i virkeligheten ha betydd tapav alt han tidligere hadde oppnådd. AoO3 353.3

Det tok ikke lang tid f of Nehemja å trnkc igjennom den virkelige hensik. ten med lådet Sjemaja liadde gitt. Om dette kler han «Jeg ikjiMitc nemlig ai det ikke var Ciud unn hadde sendi ham. I latt uttalte denne spådommen om meg loid» TobiaøgSanballul hadde teid ham ul det. Han hadde lått betaling for å skremme meg til å gjore som han sa, og dermed synde. Slik kunne de få satt ut et dårlig rykte om meg og spotte meg.» AoO3 353.4

Noen av de anrette menn blant isra-elittene slottet det dårlige rådet fra Sjemaja. De gav seg ut for å være Nehemjas venner, men stod i virkeligheten i ledtog med fienden. Deres forsøk på å få ham i fellen var likevel forgjeves. Uten frykt svane Nehemja: «Skulle en mann som jeg rømme? Og hvordan kunne en mann som jeg gå inn i templet uten å miste livet? Nei, jeg går ikke dit.» AoO3 353.5

Til tross for fiendenes intriger —både de åpenlyse og de hemmelige —gikk det stadig fremover med byggearbeidet. Mindre enn to måneder etter Nehemjas ankomst til Jerusalemvar forsvarsverkene rundt byen fullført, og bygningsfolkene kunne vandre omkring på murene og se ned på sine forbausede fiender som de hadde vunnet over. Nehemja skriver: «Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkene omkring oss fikk se det, mistet de mye av aktelsen for seg selv og skjønte at det var med vår Guds hjelp dette verket var utført.» AoO3 354.1

Men selv dette tydelige beviset på Herrens ledelse var ikke nok til å dempe misnøyen, opprørstrangen og troIøsheten blant israelittene. «På den tiden sendte også stormennene i Judea enmengdebrevsomgikktilTobia.og de fikk brev tilbake fra ham. For mange menn i Judea hadde sverget ham troskap. Selv var han svigersønn til Sjekanja.» Dette viser de onde følger av ekteskap med avgudsdyrkere. En jødisk familie var blitt knyttet til Guds fiender, og dette forholdet viste seg å være en snare. Mange andre hadde gjort det samme. Stadig vekk skapte det problemer, slik det skjedde med den blandede hopen som drog ut fra Egypt sammen med israelittene. De tjente ikke Gud helt og fullt, og når det gjaldt å ofre for Guds sak,brøt de uten videre sitt løfte om samarbeid og støtte. AoO3 354.2

Noen av dem som hadde vært svært aktive i å skade jødene, lot nå som om de ønsket å gjøre seg til venns meddem. En del av stormennene i Juda som hadde giftet seg inn i hedenske familier og hatt forrædersk brevkontakt med Tobia og hadde forpliktet seg til å støtte ham, omtalte ham nå som en dyktig og fremsynt mann som jødene kunne ha stor nytte av. Men samtidig røpet de Nehemjas planer for ham. På den måten ble Guds folk utsatt for angrep, og fienden fikk anledning til å mistolke det Nehemja sa og gjorde og hindre ham i arbeidet. AoO3 354.3

Når de fattige og undertrykte hadde kommet til Nehemja og bedt ham hjelpe dem til å få sin rett, hadde han modig talt deres sak og sørget for at undertrykkerne gav dem oppreisning. Men den myndighet han hadde utøvd for å hjelpe sine undertrykte landsmenn, benyttet han ikke til egen fordel. Noen hadde vært utakknemlige og opptrådt på en forrædersk måte på grunn av det han hadde utrettet. Likevel benyttet han ikke sin maktstilling til å straffe dem. På en sindig og uselvisk måte fortsatte han arbeidet til gagn for folket. Han slappet ikke av i sine anstrengelser og mistet aldri interessen for oppgaven han hadde påtatt seg. AoO3 354.4