Alfa og Omega 3

Nehemja sørger over Jerusalem

Utsendinger fra Judea kunne fortelle denne hebraiske patrioten at det stod ille til i Jerusalem, den utvalgte byen. De som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, levde i stor nød og fornedrelse. Templet og en del av byen var blitt gjenreist, men arbeidet ble stadig hindret. Tempeltjenesten fikk ikke foregå uhindret, og folket levde hele tiden i angst fordi en stor del av bymuren enda lå i ruiner. AoO3 335.2

Nehemja ble overveldet av sorg og kunne hverken spise eller drikke. Han «sørget i flere dager og fastet og bad til himmelens Gud». Trofast bekjente han sine egne og folkets synder. Han bad om at Gud ville ta seg av Israels sak, gi folket nytt mot og ny styrke og hjelpe dem å bygge opp igjen det som var ødelagt. AoO3 335.3

Etter hvert som Nehemja bad, vokste troen og motet hos ham. Det var mange viktige ting han ville be Gud om. Han fremholdt at Gud ville bli vanæret hvis hans folk fortsatt skulle være svakt og undertrykt etter at de hadde vendt om til ham. Han tryglet Herren om å oppfylle sitt løfte: «Hvis dere vender om til meg, holder mine bud og lever etter dem, da vil jeg samle dere, om dere så er drevet bort helt til verdens ende, og føre dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.» Dette løftet hadde Israel fått gjennom Moses før de drog inn i Kanaan, og det var ikke blitt endret i århundrene som fulgte. Nå hadde Guds folk vendt seg til ham i anger og tro, og hans løfte kunne ikke slå feil. AoO3 335.4