Alfa og Omega 3

En verden preget av vantro

Den siste store striden mellom sannhet og villfarelse vil stå om menneskelover og Guds lov. Vi er nå i ferd med å gå inn i denne kampen. Det er ikke en konflikt mellom rivaliserende kirkesamfunn som konkurrerer om herredømmet, men en kamp mellom Bibelens religion og den som bygger på fabler og overleveringer. De krefter som har alliert seg mot sannheten, er nå i virksomhet. AoO3 333.1

Guds hellige ord, som det har kostet så mye lidelse og blod å gi videre til oss, er blitt lite verdsatt. Det er bare få som virkelig betrakter det som sin leveregel. Vantroen har en skremmende utbredelse, ikke bare i verdslig sammenheng, men også i kirkelige miljøer. Mange tar avstand fra de læresetninger som utgjør selve bærebjelken i den kristne tro. Skapelseshistorien slik den er fremstilt av de inspirerte forfattere, syndefallet, forsoningen, lovens evige gyldighet — disse kjensgjerninger blir benektet av en stor del av kristenheten. Tusentalls mennesker som er stolte av sin kunnskap, anser det som et tegn på svakhet å stole ubetinget på Bibelen og betrakter det som et bevis på stor viten at de kan kritisere Bibelen og åndeliggjøre og bortforklare dens viktigste sannheter. AoO3 333.2

Kristne mennesker burde forberede seg for det som snart vil komme som en veldig overraskelse for verden, først og fremst ved å studere Guds ord grundig og leve i samsvar med det. De alvorsfulle spørsmål som gjelder evigheten, krever noe mer av oss enn en innbilt religion som består av ord og seremonier, mens sannheten blir holdt utenfor. Gud vil ha vekkelse og reformasjon. Bibelens ord og det alene skulle lyde fra prekestolene. Men Bibelen er blitt berøvet sin kraft, og resultatet kan man se i et svekket åndelig liv. AoO3 333.3

Mye av den forkynnelsen man hører i dag, har ikke det guddommelige preg som vekker samvittigheten og gir sjelen liv. Tilhørerne kan ikke si: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» ¹³ Mange roper etter den levende Gud og lengter etter hans nærhet. Guds eget ord må få tale til hjertet. De som ikke har hørt annet enn tradisjoner og menneskelige teorier, må få høre røsten til ham som kan fornye sjelen og gi evig liv. AoO3 333.4

Fra patriarkene og profetene strålte det et mektig lys. Mye stort og vakkert ble sagt om Sion, Guds by. På samme måten vil Gud at lyset skal stråle ut fra hans etterfølgere i dag. Når de gudfryktige personene i Det gamle testamente gav et så klart vitnesbyrd om troskap mot Gud, burde de som har fått del i det samlede lyset fra alle århundrer, vitne om kraften i sannheten. AoO3 333.5

Fra profetordet skinner et strålende lys på vår sti. Symbolene møtte virkeligheten da Guds Sønn døde. Kristus har stått opp fra de døde og kunngjør over den åpne graven: «Jeg er oppstandelsen og livet.» ¹⁴ Han har sendt sin Ånd til verden for å minne oss om alle ting. På en mirakuløs måte har han bevart sitt skrevne ord ned gjennom tidene. AoO3 333.6

Reformatorenes protest har gjort at vi er blitt kalt «protestanter». De var klar over at Gud hadde kalt dem til å kunngjøre evangeliet for verden. For å kunne gjøre det var de villige til å oppgi det de eide, sin frihet, ja, endog livet. Selv om de risikerte forfølgelse og død, forkynte de evangeliet overalt. Guds ord ble brakt ut til folket, og alle grupper — høy og lav, rik og fattig, lærd og ulærd — studerte det ivrig for seg selv. Er vi som opplever den siste fasen i den store kon flikten, like så plikttro som reformatorene var? AoO3 334.1

«Blås i horn på Sion, lys ut en faste og kunngjør høytidssamling! Kall folket sammen og innvi forsamlingen, la de gamle komme, ta småbarn og spedbarn med.... Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Herre, spar ditt folk! Gjør ikke din eiendom til spott.»» «Men selv nå, lyder ordet fra Herren, vend om til meg av et helt hjerte, med faste og gråt og klage! Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme. Kanskje snur han om og endrer sin plan og lar velsignelse bli tilbake.» ¹⁵ AoO3 334.2