Alfa og Omega 3

Frafall i Jerusalem

Mange av dem som tidligere hadde dradd tilbake til Jerusalem, hadde vært tro mot Gud så lenge de levde. Men blant barna og barnebarna var det et betydelig antall som hadde mistet respekten for Guds hellige lov. Endog noen av dem som hadde ansvarsfulle posisjoner, levde i åpenbar synd. Deres handlemåte undergravde for en stor del virkningen av det som andre gjorde for å fremme Guds verk. Folket kunne ikke få del i himmelens velsignelse så lenge noen overtrådte Guds lov åpenlyst uten å bli vist til rette. AoO3 328.2

Det var etter Guds plan at de som vendte tilbake sammen med Esra, hadde spesielle bønnestunder underveis. Det de opplevde under reisen fra Babylonia mens de var uten menneskelig beskyttelse, gav dem verdifull åndelig veiledning. Mange utviklet en sterk tro, og da de i Jerusalem kom i kontakt med dem som var motløse og likegyldige, øvde de en innflytelse som ble en mektig faktor i den reformen som kort etter fant sted. AoO3 328.3

Den fjerde dagen etter ankomsten til Jerusalem ble sølvet, gullet og karene til tjenesten i helligdommen overlevert til dem som hadde ansvaret for templet. Det skjedde med den største nøyaktighet i vitners nærvær. Hver gjenstand ble kontrollert «etter tall og vekt». ¹ AoO3 328.4

De som hadde vendt hjem sammen med Esra, «bar fram brennoffer for Israels Gud», som et syndoffer og som et uttrykk for takknemlighet over at hellige engler hadde beskyttet dem på reisen. «Siden overgav de kongens forordninger til de kongelige satraper og til stattholderne i provinsen vest for Eufrat. Disse mennene gav sin støtte til folket og til Guds hus i Jerusalem.» ² AoO3 328.5

Kort etter kom noen av israelittenes ledere til Esra og fremførte en alvorlig anklage. Noen blant folket og prestene og levittene hadde gått så langt i sin ringeakt for Herrens hellige bud at de hadde giftet seg med kvinner blant nabofolkene. Folkets ledere sa til Esra: «De har tatt koner for seg og sine sønner blant deres døtre, slik at den hellige ætt er blitt blandet med fremmede folkeslag. Lederne og for-standerne har vært de første til å fare med slik utroskap.» ³ AoO3 329.1

Mens Esra var opptatt med å undersøke hva som var årsaken til fangenskapet i Babylonia, fant han at Israels frafall i alt vesentlig skyldtes at de hadde blandet seg med hedenske folkeslag. Han innså at de kunne ha unngått mange sørgelige og ymdykende erfaringer hvis de hadde rettet seg etter Guds påbud om å holde seg atskilt fra nabofolkene. Derfor ble han svært oppbrakt da han fikk vite at fremtredende menn, til tross for erfa-ringene i fortiden, hadde våget å overtre de lover som var gitt til vern mot frafall. Han tenkte på hvor god Gud hadde vært mot dem da han lot dem vende tilbake til deres fedreland, og ble overveldet av rettferdig harme og sorg over deres utakknemlighet. AoO3 329.2

Han uttrykker det på denne måten: «Da jeg hørte dette, flerret jeg kjortel og kappe, rev meg i hår og skjegg og satte meg forferdet ned. Alle som fryktet det Israels Gud hadde sagt, var rystet over utroskapen blant dem som var kommet hjem. De sam-let seg rundt meg, men jeg satt taus helt til kveldsofferet skulle bæres fram.» ⁴ AoO3 329.3