Alfa og Omega 3

Spesiell adresse til Guds folk i endetiden

Synet Sakarja fikk om Josva og engelen, gjelder i særlig grad Guds folks erfaring i sluttfasen av den store soningsdagen. På den tiden vil Guds menighet bli utsatt for store påkjenninger. De som holder Guds bud og har Jesu tro, vil få merke hatet fra draken og dens hærskarer. AoO3 308.3

Satan betrakter menneskeheten som sine undersåtter. Han har endatil fått kontroll over mange bekjennende kristne. Men her er en liten flokk som ikke vil bøye seg for ham. Hvis han bare kunne utrydde dem, ville seieren være fullstendig. På samme måte som han påvirket de hedenske folkeslagene til å utrydde Israel, vil han i nær fremtid egge ondskapens makter til å utrydde Guds folk. Alle vil bli pålagt å rette seg etter menneskelige påbud og til å overtre Guds lov. AoO3 308.4

De som er tro mot Gud, vil bli truet, fordømt og gjort fredløse. De vil «bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner», og noen av dem vil endog bli drept. ⁵ Guds nåde er deres eneste håp, og bønnen er deres eneste hjelp. Likesom Josva bad da han stod overfor engelen, vil Guds menighet i den siste tid med knust hjerte og urokkelig tro be om tilgivelse og utfrielse hos Jesus, deres forsvarer. De er fullstendig klar over sin synd. De erkjenner også sin svakhet og uverdighet, og de er i ferd med å oppgi alt håp. AoO3 308.5

Fristeren er der for å anklage dem likesom han angrep Josva. Han peker på de skitne klærne, deres mangelfulle karakter. Han gjør oppmerksom på deres svakhet og dårskap, deres utakknemlighet og ukristelige livsførsel som har vanæret Frelseren. Han prøver å skremme dem med at situasjonen er håpløs og at deres urenhet aldri kan fjernes. Han håper å kunne ødelegge deres tro slik at de gir etter for hans fristelser og slutter å tje-ne Gud. AoO3 309.1

Satan vet nøyaktig hvilke synder han har fristet Guds folk til å begå. Han fører sine anklager mot dem og hevder at deres synd hindrer Gud i å beskytte dem. Han gjør krav på å ha rett til å utrydde dem, og påstår at de har gjort seg like lite fortjent til Guds gunst som han selv. Han spør: Er det disse menneskene som skal ha den plassen i himmelen som jeg og englene mine hadde? De gir seg ut for å lyde Guds lov, men har de holdt den? Har de ikke elsket seg selv mer enn de har elsket Gud? Har de ikke satt egne interesser over tjenesten for ham? Har de ikke elsket de tingene som er i verden? Se hvilke synder som preger deres liv! Se bare på deres selviskhet, deres ondskap og deres hat til hverandre! Vil Gud avvise meg og englene mine og belønne dem som er skyldige i de samme synder? Du kan ikke gjøre dette, Herre, hvis du er rettvis. Rettferdigheten krever at de blir dømt. AoO3 309.2

Men selv om Kristi etterfølgere har syndet, har de ikke gitt seg de djevelske krefter i vold. De har bekjent sin synd og søkt Herren i ydmykhet og anger, og deres guddommelige forsvarer fører deres sak. Han som de har vist den største utakknemlighet, som kjenner deres synder, men også deres anger, sier: Måtte Herren vise deg til rette, Satan. Jeg har gitt mitt liv for disse menneskene. De er skrevet i hendene mine. De er ikke fullkomne, og de har sviktet. Men de har angret, og jeg har tilgitt og tatt imot dem. AoO3 309.3

Satans angrep er sterke og hans fristelser lumske, men Herren våker over sitt folk. De er i stor nød, og det synes som om flammene i den glødende ovnen vil fortære dem. Men Jesus vil sørge for at de kommer ut som gull prøvd i ild. Deres verdslighet vil bli fjernet så Kristi bilde kommer klart til syne i dem. AoO3 309.4

Somme tider kan det se ut som om Herren har glemt de farer hans menighet er utsatt for, og den skade som dens fiender har påført dem. Men Gud har ikke glemt. Ingenting i denne verden er mer kjært for Gud enn hans menighet. Han vil ikke at den skal skjemmes av verdslig tenkemåte. Han lar heller ikke sitt folk bli overvunnet av Satans fristelser. Han vil straffe dem som ikke representerer ham på rett måte, men han vil ta seg av alle som viser ærlig anger. De som søker hjelp hos ham for å kunne utvikle en kristelig karakter, vil få all den hjelp de trenger. AoO3 309.5

Når denne verdens historie nærmer seg slutten, vil Guds folk sukke og jamre over den styggedom som finner sted. Gråtende vil de advare de gudløse om faren ved å tråkke på Guds lov, og i ubeskrivelig sorg vil de ydmyke seg for Herren i anger over sin synd. De gudløse vil drive gjøn med deres sorg og latterliggjøre deres alvorlige oppfordringer. Men den sjeleangst og ydmykhet som Guds folk legger for dagen, er et klart tegn på at de er i ferd med å gjenvinne den styrke og edle karakter de har mistet på grunn av synd. Jo nærmere de kommer Kristus, og jo mer de betrakter hans fullkomne renhet, desto klarere ser de syndens gru. Ydmykhet og godhet er betingelsen for fremgang og seier. En herlighetens krone venter dem som bøyer seg ved korsets fot. AoO3 310.1

De som er trofaste mot Gud, de som ber, er på en måte ett med ham. Selv vet de ikke hvor godt de er beskyttet. Satan tilskynder verdens ledere til å utrydde dem. Men hvis Guds folk fikk øynene åpnet, slik det hendte med tjeneren til Elisja i Dotan, ville de se at Guds engler slo leir omkring dem og holdt mørkets makter borte. AoO3 310.2

Mens Guds folk utøser seg for ham og ber om renhet, lyder denne befaling: «Ta de skitne klærne av ham!» Så høres disse oppmuntrende ord: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Guds trofaste folk som er blitt prøvd og fristet, blir kledd i Kristi rettferdighets klær. Den lille, foraktede flokken blir kledd i en herlig drakt som aldri mer vil bli tilsmusset av ondskapen i verden. Navnene deres står i livets bok hos Lammet sammen med navnene på de trofaste fra alle tidsaldrer. De har stått imot bedragerens list, og drakens brøl har ikke fått dem til å oppgi sin lojalitet. Nå skal de aldri mer bli utsatt for fristerens onde planer. Deres synder faller tilbake på syndens opphavsmann. På hodet får de «en ren turban». AoO3 310.3

Mens Satan har kommet med sine anklager, har usynlige engler beveget seg frem og tilbake og satt den levende Guds segl på de trofaste. Det er disse som står på Sions berg sammen med Lammet, og de har Faderens navn skrevet i pannen. De synger den nye sangen foran tronen, den sangen in-gen andre enn de 144 000 kan lære, de somer blitt utfridd fra jorden. «Det er de som følger Lamme’t hvor det så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet. Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte.» ⁶ AoO3 310.4

Nå blir engelens ord fullstendig oppfylt: «Hør nå, Josva, øversteprest! Du og dine embetsbrødre, som sitter foran deg, dere er varselsmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme.» Kristus trer frem som sitt folks gjenløser og redningsmann. Nå cr de frelste virkelig blitt «varselsmenn». Tårene og ydmykelsen fra pilegrimstiden har veket plassen for glede og heder sammen med Gud og Lammet. «Den dagen skal Herrens spire være til fryd og ære og landets frukt bli til stolthet og heder for dem som slapp unna i Israel. De som er blitt tilbake i Sion, og som er igjen i Jerusalem, de skal kalles hellige, alle som er skrevet opp til livet i Jerusalem.» ⁷ AoO3 310.5