Alfa og Omega 3

Nei til samaritanerne

Mens gjenoppbyggingen pågikk, ble disse samaritanerne kjent som «Judas og Benjamins motstandere». Da de hørte at de som var kommet hjem fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud, gikk de til Serubabel og ættehøvdingene og sa: «La oss få være med dere og bygge! Vi tilber jo den samme Gud som dere, og vi har ofret til ham helt siden assyrerkongen Asarhaddon førte oss hit.» Men tilbudet ble avslått. De israelittiske le-derne sa: «Nei, dere har ikke noe med å bygge templet for vår Gud sammen med oss. Vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, slik perserkongen Kyros har gitt oss påbud om.» ¹ AoO3 295.2

Bare en rest hadde valgt å dra tilbake fra Babylonia. Da de tok på seg en oppgave som syntes å være større enn de maktet, kom deres nærmeste naboer og tilbød å hjelpe dem. Samaritanerne henviser til at de tjener den sanne Gud, og ber om å få del i de privilegier og velsignelser som følger med tempeltjenesten. «Vi tilber jo den samme Gud som dere,» sier de. «La oss få være med dere og bygge.» AoO3 295.3

Hvis de jødiske lederne hadde tatt imot tilbudet om hjelp, ville de ha gitt innpass for avgudsdyrkelsen. De gjennomskuet samaritanerne og så at de ikke var oppriktige. De var klar over at den hjelpen de kunne få ved å alliere seg med dem, ville være uvesentlig i forhold til de velsignelser som de kunne forvente hvis de rettet seg etter Herrens klare pålegg. AoO3 295.4

Gjennom Moses hadde Herren meddelt Israel hvordan de skulle forholde seg overfor nabofolkene. «Du må ikke slutte pakt med dem og ikke vise dem nåde. Du må ikke komme i svogerskap med dem,... for da vil de få din sønn til å gå bort fra meg og dyrke andre guder. Og da vil Herrens vrede flamme mot dere, og han vil utrydde deg på kort tid.» «For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren utvalgt blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.» ² AoO3 296.1

Det var tydelig blitt forutsagt hvilke følger det ville få hvis de sluttet pakt med nabofolkene. Moses hadde sagt: «Herren skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent, guder av stokk og stein. Blant disse folkene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, sviktende syn og en motløs sjel. Ditt liv skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i angst og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik angst skal du kjenne i ditt hjerte, og så forferdelig er det du får se.» Men de hadde også fått dette løfte: «Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» ³ AoO3 296.2

Serubabel og hans medarbeidere kjente godt til disse og mange lignende bibeltekster, og i fangenskapet som nylig var slutt, hadde de sett beviser på at de var blitt oppfylt. Nå hadde de bekjent syndene som hadde ført de straffedommer over dem som Moses hadde forutsagt ville ramme fedrene deres og dem selv. De hadde vendt om til Gud av hele sitt hjerte, de hadde fornyet pakten med ham og hadde fått lov å vende tilbake til Judea for å bygge opp igjen det som var blitt øde-lagt. Skulle de så slutte pakt med av-gudsdyrkere nettopp som de var i ferd med å gå i gang med arbeidet? AoO3 296.3

«Du må ikke slutte pakt med dem,» hadde Gud sagt. De som nettopp hadde helliget seg til Herren ved det alteret som var blitt bygd foran ruinene av hans tempel, var klar over at grenselinjen mellom hans folk og verden alltid skal være utvetydig klar. De ville ikke slutte pakt med dem som var uvillige til å rette seg etter kravene i Guds lov, selv om de kjente til dem. AoO3 296.4

Så lenge tiden varer, skal Guds folk rette seg etter de prinsipper som er fremsatt i Femte Mosebok til veiledning for Israel. Virkelig fremgang avhenger av at vi holder fast på vårt paktsforhold til Gud. Vi har ikke råd til å ofre prinsipper ved å alliere oss med mennesker som ikke frykter ham. AoO3 296.5

Hele tiden er det fare for at bekjen-nende kristne vil tenke som så at de til en viss grad må ligne verden for at de skal øve innflytelse over verdslige mennesker. Men selv om dette kan sy-nes å innebære store fordeler, fører det alltid til åndelig tap. Guds folk må være nøye på vakt mot alt det som sannhetens fiender prøver å liste inn i menigheten ved hjelp av smiger. De er pilegrimer og fremmede i denne ver-den, og stien de ferdes på, er full av farer. De må ikke lytte til de lumske forslag og forlokkende planer som blir benyttet for å friste dem til å gi slipp på sin troskap. AoO3 296.6

Det er ikke de åpenlyse og svorne fiender av Guds sak som er de far-ligste. De største bedragere oppfører seg likesom fiendene til de hjemvendte fangene. De bruker innsmigrende ord og vakre talemåter og gir inntrykk av at de gjerne vil slutte vennskapspakt med Guds folk. Vi bør alle være på vakt overfor slike personer, så vi ikke uforvarende blir fanget i en omhyggelig skjult felle. AoO3 297.1

I dag, idet verdenshistorien nærmer seg slutten, krever Gud en konstant aktpågivenhet. Selv om konflikten ikke tar slutt, behøver ingen å kjempe alene. Engler fra himmelen hjelper og beskytter dem som lever ydmykt med Gud. Herren vil aldri svikte en eneste av dem som setter sin lit til ham. Når hans folk søker ly hos ham mot det onde, løfter han i sin barmhjertighet og kjærlighet et banner mot fienden. Rør dem ikke, sier han, for de tilhører meg. Jeg har tegnet dem i mine hender. AoO3 297.2

Samaritanerne gjorde alt hva de kunne for å hindre arbeidet. De gjorde judeerne motløse og skremte dem bort fra arbeidet. Så lenge Kyros var konge i Persia, og siden helt til Dareios fikk makten i landet, betalte de noen kongelige rådgivere for at de skulle forhindre Juda-folket i å gjennomføre sine planer. ⁴ De laget falske rapporter og vakte mistanke hos dem som lett lot seg villede. Ondskapens makter ble likevel holdt i sjakk i mange år, og folket i Juda hadde frihet til å fortsette arbeidet. AoO3 297.3

Mens Satan gjorde hva han kunne for å påvirke de øverste myndigheter i Medo-Persia til å nære motvilje mot Guds folk, arbeidet Guds engler for dem som var i landflyktighet. Hele himmelen var interessert i denne konflikten. Profeten Daniel gir oss et innblikk i den veldige kampen mellom godhetens og ondskapens veldige krefter. I tre uker kjempet engelen Gabriel mot mørkets makter for å motvirke den innflytelsen som virket på Kyros’ sinn. Mens kampen enda pågikk, kom Kristus selv og hjalp Gabriel. Engelen Gabriel uttalte: «Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste høvdingene, og hj alp meg. Jeg forlot ham der hos perserkongen.» ⁵ AoO3 297.4

Herren gjorde alt for å hjelpe sitt folk. Til slutt var seieren sikret. De fiendtlige kreftene ble holdt i sjakk så lenge Kyros levde, og også under hans sønn Kambyses som regjerte omkring sju og et halvt år. AoO3 298.1