Alfa og Omega 3

Hjemreisen forutsagt

Jesaja hadde sagt: «Så sier Herren til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd, for å tvinge folkeslag under ham, løse beltet om livet på konger og åpne dørene for ham, så ingen porter skal være stengt: Jeg vil gå foran deg. Høyder vil jeg jevne ut; dører av bronse vil jeg spren-ge, og bommer av jern vil jeg slå i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn.» ¹ AoO3 287.2

Hæren til den persiske erobreren banet seg uventet vei inn i hjertet til den babylonske hovedstaden gjen-nom elveleiet etter at vannet var ledet bort. Soldatene gikk gjennom de innerste portene som babylonerne i sin sorgfrie trygghetsfølelse hadde latt stå åpne og ubevoktet. Jødene hadde dermed et tydelig bevis på den bokstavelige oppfyllelsen av Jesajas profeti om undertrykkernes plutselige nederlag. For dem burde dette ha vært et påtagelig tegn på at Gud ledet nasjonenes utvikling for deres skyld. I nøye sammenheng med den profetien som skildret erobringen av Babylon, leser vi hva Herren sier om Kyros: AoO3 287.3

«Han er min hyrde, han skal full-føre alt det jeg vil; han skal si om Jerusalem: Byen skal bygges! og om templet: Det skal bli grunnlagt på ny!» «I rettferd har jeg vakt opp en mann og jevnet alle hans veier. Han skal bygge opp igjen min by og sende mitt bortførte folk hjem uten vederlag, uten betaling, sier Herren, Allhærs Gud.» ² AoO3 287.4

Dette var ikke de eneste profetiene som de landflyktige kunne grunne sitt håp om en rask utfrielse på. De hadde også tilgang til det Jeremia hadde skrevet, og der stod det tydelig hvor lang tid det ville ta før det bortførte folket fikk vende tilbake fra Babylonia. «Men når sytti år er omme, vil jeg kreve kongen i Babylonia og hele folket der til regnskap for deres misgjerning, lyder ordet fra Herren. Kaldeernes land vil jeg også straffe, og jeg gjør det til ørken for alltid.» ³ AoO3 288.1

Herren ville være nådig mot Judas rest som svar på deres inderlige bønner. «Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende lagnaden for dere og samle dere fra alle de folk og steder som jeg har drevet dere bort til, lyder ordet fra Herren. Og jeg vil la dere komme tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.» ⁴ AoO3 288.2

Daniel og vennene hans hadde ofte lest disse og lignende profetier som skildret Guds planer med hans folk. På dette tidspunkt da begivenhetenes raske utvikling viste at Gud på mektig vis grep inn i nasjonenes historie, var Daniel særlig opptatt av de løftene som var gitt til Israel. Hans tro på det profetiske ord gjorde at han nettopp fikk slike erfaringer som de hellige skribenter hadde forutsagt. Herren hadde sagt: «Når sytti år er gått for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har lovt, og føre dere tilbake til dette sted. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.» ⁵ AoO3 288.3