Alfa og Omega 3

Et lysende eksempel

Av fortellingen om Daniels utfrielse kan vi lære at Guds folk bør forholde seg akkurat på samme måte under vanskeligheter og prøver som under de lyseste og mest lovende forhold. Daniel var den samme da han var i løvehulen som da han stod foran kongen som den første blant de fremste i riket og som Den Høyestes profet. Den som stoler fullt og fast på Gud, vil være den samme i de største prøver som i medgangens tid både under Guds og menneskers gunst. Troen strekker seg mot det usynlige og griper fatt i de evige verdier. AoO3 283.2

Himmelen er ikke langt fra dem som lider for rettferds sak. Kristus stiller seg solidarisk med sitt trofaste folk. Han lider med dem. De som rører ved hans utvalgte, rører ved ham. Den samme makten som er parat til å utfri fra fysisk skade eller smerte, er også rede til å utfri fra det som er enda verre. Den vil gjøre det mulig for Guds tjener å være rettskaffen under alle forhold, og seire ved hans nåde. AoO3 283.3

Daniels erfaring som statsmann i Babylonia og Medo-Persia viser at en offentlig person ikke nødvendigvis behøver å være slu og beregnende, men at han kan være ledet av Gud steg for steg. Daniel som var statsminister i det mektigste riket på jorden, var samtidig Guds profet og mottok lys fra himmelsk inspirasjon. Han hadde den samme natur som vi, men Guds ord sier at han var uten brist. Hans fiender kunne ikke utsette noe på hans embetshandlinger. Han var et eksempel på hvordan alle ledere kan bli nar de vender om og blir helliget og nar deres motiver er de rette. AoO3 284.1

Den som helt og fullt retter seg etter Guds vilje, høster både materielle og åndelige velsignelser. Allerede som ganske ung mann fikk Daniel «velvilje og godhet» hos den hedenske embetsmannen som hadde fått ansvaret for ham. ² Det var på grunn av hans urokkelige troskap mot Gud og hans ubøyelige selvbeherskelse og edle og verdige opptreden. Disse karaktertrekk preget ham hele resten av livet. AoO3 285.1

Daniel ble hurtig forfremmet til statsminister i Babylonia. Under de skiftende regjeringer, rikets under-gang og det nye verdensrikets opp-komst viste han en slik klokskap og statsmannskunst, en så gjennomført takt og høflighet, et så ekte hjertelag og en så ubrytelig prinsippfasthet at endog hans fiender måtte innrømme at de ikke kunne finne noen feil eller forsømmelse hos ham. AoO3 285.2

Mennesker æret Daniel ved å betro ham ansvaret for statens styre og stell og innvie ham i verdensrikenes hemmeligheter. Gud æret ham som sin representant og åpenbarte mange av fremtidens hemmeligheter for ham. Selv forstod han ikke fullt ut de profetiene som er gjengitt i kap. 7-12 i den boken som bærer hans navn. Men før han avsluttet sitt livsverk, fikk han det velsignede løfte at han skulle stå opp til sin lodd «ved dagenes ende», ved slutten av denne verdens historie. AoO3 285.3

Han fikk ikke innsikt i hele Guds åpenbarte vilje. Med tanke på hans profetiske skrifter ble det sagt til ham: «Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden.» «Så gå du endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» ³ AoO3 285.4

Idet vi nærmer oss slutten på denne verdens historie, bør vi være spesielt oppmerksomme på Daniels profetier, fordi de særlig angår vår tid. De må ses i sammenheng med den siste boken i Det nye testamente. AoO3 285.5

Satan har fått mange til å tro at det ikke er mulig å forstå de profetiske deler av Daniels bok og Johannes’ åpenbaring. Men der er et klart løfte om en spesiell velsignelse ved å studere disse profetiske bøkene. Om Daniels syner som gjaldt de siste dager, ble det sagt at ingen av de ugudelige skulle skjønne noe. «Men de forstandige skal forstå.» ⁴ AoO3 285.6

Med tanke på den åpenbaring som Kristus gav Johannes som veiledning for Guds folk ned gjennom tidene, ble dette løftet gitt: «Salig er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet.» ⁵ AoO3 285.7

Nasjonenes oppkomst og fall, som skildres så tydelig i Daniels bok og Johannes’ åpenbaring, viser tomheten i den ytre og verdslige makt. Babylonia med all sin makt og storhet som ikke har hatt sitt sidestykke i verden, og som datidens mennesker trodde skulle vare evig, er fullstendig forsvunnet «som blomsten i gresset».⁶ AoO3 285.8

Slik forsvant også Medo-Persia, Grekenland og Rom. Slik vil det også gå med alt som ikke har Gud som grunnvoll. Bare det som samsvarer med hans hensikt og uttrykker hans karakter, kan bestå. Hans prinsipper er det eneste varige i denne verden. AoO3 286.1

Vi bør sette oss nøye inn i hvordan Guds plan er blitt fullbyrdet i nasjonenes historie, og studere det som er åpenbart om fremtiden. Da vil vi bli bedre i stand til å foreta en sann vurdering både av det synlige og det usynlige og bli klar over livets virkelige hensikt. Når vi på denne måten ser alt jordisk i evighetens lys, kan vi i likhet med Daniel og hans venner leve for det som er sant, edelt og varig. Når vi i dette liv er blitt fortrolige med de prinsipper som gjelder i Jesu Kristi rike — det velsignede rike som skal bestå i all evighet — er vi beredt til sammen med ham å ta det i eie når han kommer. AoO3 286.2