Alfa og Omega 3

Kyros inntar Babylon

Mens kongen ennå oppholder seg i festsalen sammen med dem som har fått sin skjebne beseglet, kommer det en budbærer og forteller «at byen er inntatt» av den fienden som han hadde følt seg så trygg mot, «at vadestedene er tatt... og stridsmennene grepet av redsel». Mens kongen og fyrstene drakk av Herrens hellige kar og priste sine guder av sølv og gull, marsjerte mederne og perserne, som i forveien hadde endret Eufrats elveleie, inn i den ubevoktede byen. Kyros’ hær stod nå utenfor slottsmurene. Byen var full av fiendtlige soldater, «talløse som en gresshoppesverm»,³ og deres seiersrop overdøvet de fortvilte skrikene fra de overrumplede festfolkene. AoO3 273.6

Den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept, og en fremmed konge kom på tronen. AoO3 274.1

Klart og tydelig hadde de hebraiske profetene forutsagt hvordan Babylon skulle falle. Da Gud i syner viste dem det som skulle skje i fremtiden, utbrøt de: «Å, at Sjesjak er erobret og hærtatt, byen som var lovprist over hele jorden! Å, at Babylon er blitt et skremsel blant folkeslagene!» «Å, hvor hele verdens hammer nå er knust og knekket! Å, hvor Babylonia er blitt til skremsel blant folkene!» «Når ropet lyder: «Babylon er tatt!» skal jorden skjelve, og skriket skal høres blant folkeslagene.» AoO3 274.2

«Brått er Babel falt og knust.» «For mot Babylonia kommer en fien-de som herjer; krigerne der blir tatt til fange, og buene deres blir knekket. For Herren er en Gud som gjør gjengjeld, i fullt mål gir han igjen. Jeg gjør deres høvdinger og vismenn drukne, deres stattholdere, styresmenn og krigere med. De skal falle i en evig søvn, som de ikke våkner av, sier Kongen — Herren, Allhærs Gud, er hans navn.» AoO3 275.1

«Jeg satte snarer for deg, Babel, og før du visste av det, var du fanget. Du ble funnet og grepet, fordi du gikk til strid mot Herren. Herren har åpnet sitt lager og tatt fram sin harmes våpen; for Herren Gud, Allhærs Gud, har et verk å gjøre i kaldeernes land.» AoO3 275.2

«Så sier Herren, Allhærs Gud: Israels sønner er undertrykt og Judas sønner sammen med dem. Alle som førte dem bort som fanger, holder dem fast og slipper dem ikke. Men deres forløser er sterk — Herren, Allhærs Gud, er hans navn. Han vil føre deres sak og gi jorden ro, men volde uro for dem som bor i Babylonia.» ⁴ AoO3 275.3

Slik lød det profetiske ord: «Babylons tykke murer skal rives ned til grunnen og de høye portene brennes.» På den måten gjorde Allhærs Herre «ende på de frekkes stolthet» og bøyde «voldsmenns hovmod». Og slik gikk det til at «Babel, herligst blant rikene, kaldeernes stolte pryd», ble som So doma og Gomorra — et sted som all-tid skulle være forbannet. «Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Der skal ingen beduiner slå opp telt og ingen gjeter la dyrene hvile. Men ørkendyr skal ligge der, og husene skal bli fulle av ugler. Der skal strutser holde til og raggete troll hoppe omkring. Ville hunder skal ule i borgene og sjakaler i slott der det før var lyst og glede.» «Jeg lar byen bli et tilholdssted for hegrer og gjør den til et myrlendt land. Jeg soper den bort med en kost som ødelegger alt, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.» ⁵ AoO3 275.4

Til den siste kongen av Babylonia lød nå den guddommelige vokters kjennelse som i forbilledlig forstand ble uttalt til den første: «Kongedøm-met er tatt fra deg.» ⁶ AoO3 275.5

«Stig ned og sett deg i støvet, du unge kvinne, Babels datter! Sett deg på jorden, uten tronstol. ... Sett deg stille ned, gå inn i mørket, kaldeer-datter! For du skal ikke lenger kalles dronning over rikene. AoO3 275.6

Jeg ble harm på mitt folk og førte vanære over mitt arveland. Jeg over-gav dem i din hånd, og du hadde ikke barmhjertighet med dem. ... Du sa: «Jeg skal for alltid være dronning.» Du tok ikke dette til hjertet, tenkte ikke på hvordan det ville ende. AoO3 275.7

Hør nå dette, du nytelsessyke, som sitter der så trygg og tenker med deg selv: «Jeg og ingen annen! Jeg skal aldri sitte som enke og ikke leve barnløs.» Men begge deler skal ramme deg, brått, på en eneste dag. Barnløshet og enkestand skal ramme deg i fullt mål tross all din svartekunst og dine sterke trolldoinsord. Du kjente deg trygg i din ondskap og sa: «Det er ingen som ser meg.» AoO3 275.8

Din visdom og kunnskap førte deg vill, så du tenkte med deg selv: «Jeg og ingen annen!» Ulykke skal komme over deg, og den kan du ikke mane bort. Ødeleggelse skal ramme deg, og den kan du ikke avverge ved noe sonemiddel. Plutselig kommer det over deg et storm vær du ikke ventet. AoO3 276.1

Kom nå med dine trolldomsord og all din svartekunst, som du har drevet med fra ungdommen av. Kanskje du kan få hjelp av det, kanskje skremmer du ulykken bort! AoO3 276.2

Du har strevd med dine mange pla-ner. La dem nå komme og hjelpe deg, de som gransker himmelen og kikker på stjernene, de som måned for må-ned varsler det som skal hende deg. Men se, de blir lik halmstrå, som ilden brenner opp. De kan ikke berge sitt liv fra flammenes sterke tak. ... Det er ingen som hjelper deg.» ⁷ AoO3 276.3