Alfa og Omega 3

Den mystiske håndskriften

Belsasar hadde ingen anelse om at en himmelsk person var vitne til hans avguderiske utskeielser. Han visste ikke at en guddommelig vokter så det vanhellige opptrinnet, hørte de blas-femiske utsagn og la merke til avgudstilbedelsen. Men snart skulle den ubudne gjesten gi seg til kjenne. Da sviregildet var på sitt høyeste, kunne man skimte en hånd som skrev med ildskrift på veggen i slottet. Den vel-dige forsamlingen skjønte ikke skrif-ten, men ordene var et varsel om den dommen som ventet kongen og gjes-tene hans som nå følte et sterkt sam-vittighetsnag. AoO3 271.1

Den støyende lystigheten stilnet av, og folk satt i stum skrekk og stirret på hånden som langsomt skrev de mys-tiske bokstavene. Alt det onde de hadde gjort, passerte revy for deres blikk. Det var som om de ble kalt frem for den allmektige dommer som de hadde trosset. Der man nettopp hadde hørt lystighet og blasfemiske vittigheter, hørtes nå angstfylte rop fra likbleke mennesker. Når Gud ska-ker menneskene opp, kan de ikke skjule sin angst. AoO3 271.2

Belsasar var mer redd enn noen av de andre. Det var han som hadde hovedansvaret for dette opprøret som var rettet mot Gud og som nådde sitt høydepunkt den natten. Kongen ble lammet av skrekk da han stod overfor den usynlige vokteren som re-presenterte ham som han hadde ut-fordret og spottet. Nå våknet kongens samvittighet. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne. AoO3 271.3

I sitt overmot hadde Belsasar satt seg opp mot himmelens Gud. Han hadde stolt på sin egen makt, og tenkte ikke på at noen våget å si: «Hvorfor gjør du slik?» Men nå var det klart for ham at han skulle avlegge regnskap for den måten han hadde forvaltet på, og at han ikke hadde noen unnskyldning for de anledninger han hadde forspilt og den trassige holdning han hadde vist. AoO3 271.4

Forgjeves prøvde kongen å lese ildskriften, men her stod han overfor en hemmelighet han ikke kunne fatte, og en makt han ikke forstod og ikke kunne motsi. I fortvilelse vendte han seg til vismennene for å få hjelp. Des-perat som han var, ropte han ut over forsamlingen og forlangte at åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne skulle lese det som stod skrevet. «Den mann som kan lese denne skrif-ten og si meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i ri-ket.» Men det var forgjeves at han appellerte til sine betrodde rådgivere og lovte dem rike gaver. Himmelsk visdom kan ikke kjøpes eller selges. Kongens vismenn greide ikke å lese skriften eller tyde den for ham. De var like lite i stand til å lese de mystiske bokstavene som vismennene i den forrige generasjonen hadde vært til å tyde Nebukadnesars drømmer. AoO3 271.5

Da var det at kongens mor kom til å tenke på Daniel som mer enn et halvt århundre tidligere hadde kunngjort og tydet drømmen om den store billedstøtten for kong Nebukadnesar. «Kongen leve evig!» sa hun. «La ikke tankene skremme deg, og bli ikke blek! I ditt rike finnes det en mann som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager viste det seg at han hadde opplysning og innsikt og en slik visdom som gudene har. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Det gjorde din far, konge, fordi det hos Daniel — han som kongen gav navnet Beltsasar — fantes en usedvanlig ånd, forstand og innsikt, evne til å tyde drømmer, gjette gåter og løse vanskelige spørsmål. Send nå bud på Daniel! Han kan si deg hva skriften betyr.» AoO3 272.1