Alfa og Omega 3

De tre som nektet

Men Gud ville det annerledes. Ikke alle hadde bøyd kne for symbolet på menneskelig makt. Midt i den veldige folkemengden som tilbad, var det tre menn som var fast bestemt på at de ikke ville vanære himmelens Gud. Deres Gud var kongenes konge og herrenes herre, og de ville ikke tilbe andre enn ham. AoO3 259.1

Midt i seiersrusen fikk Nebukadnesar bud om at noen av hans under-såtter hadde våget å trosse hans på-bud. Noen av vismennene var mis-unnelige for de æresbevisninger som Daniels trofaste venner hadde fått. Nå rapporterte de til kongen at disse mennene hadde handlet i åpenlys strid med hans ønsker. «Kongen leve evig!»sa de. «Det er noen judeere her som du har satt til å styre provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og AbedNego. Disse mennene bryr seg ikke om ditt påbud, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke gullbildet som du har reist.» AoO3 259.2

Kongen gav beskjed om at mennene skulle føres frem for ham. Så spurte han: «Er det sant... at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbildet j eg har reist? » Han prøvde å true dem til å slutte seg til mengden. Han pekte på ovnen med flammende ild og minnet dem om den straffen som ventet hvis de fortsatt motsatte seg hans vilje. Men de var urokkelige. De hevdet at de ville være tro mot himmelens Gud, og at de stolte på at han hadde makt til å frelse dem. Å bøye seg for billedstøtten ble oppfattet som et ut-trykk for tilbedelse, og de ville tilbe Gud alene. AoO3 259.3

Da de tre hebreerne stod foran kongen, var han overbevist om at de hadde noe som de andre vismennene i riket ikke hadde. Med troskap hadde de utført alle plikter. Derfor ville han gi dem en ny sjanse. Det skulle ikke skje noe med dem hvis de bare gav til kjenne at de var villige til å tilbe gull-bildet sammen med folkemengden. «Men vil dere ikke tilbe det, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?» AoO3 259.4

Kongens trusler var uten virkning. Han kunne ikke få dem til å oppgi sin troskap mot universets konge. Av fed-renes historie hadde de lært at ulydig-het mot Gud fører til vanære, ulykke og død, og at gudsfrykt er begynnel-sen til visdom og grunnlaget for all virkelig fremgang. Med ansiktet vendt mot den glødende ovnen svarte de rolig: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge.» AoO3 259.5

Deres tro ble styrket da de sa at Gud ville bli herliggjort ved å befri dem. Med en full forvissning som var basert på ubetinget tillit til Gud, føyde de til: «Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» AoO3 260.1

Kongen ble ute av seg av raseri. Han ble så harm på Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego som representerte et folk av foraktede fanger, «at hans ansikt ble helt fordreiet». Han gav beskjed om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig, og bød noen kraftige karer å binde de mennene som tilbad Israels Gud, og kaste dem inn i den glødende ovnen. AoO3 260.2