Alfa og Omega 3

Jeremia i fengsel

I mange år hadde Jeremia stått overfor folket som Guds trofaste vitne. Og nå, da den ulykkelige byen var i ferd med å falle i hedningenes hender, anså han sitt arbeid som fullført og prøvde å forlate byen. Men sønnen til en av de falske profetene sa at Jeremia ville slutte seg til babylonerne som han gjentatte ganger hadde oppfordret judeerne til å underkaste seg. Jeremia avviste denne falske påstanden, men fyrstene ble harme på Jeremia, slo ham og førte ham som fange til statsskriveren Jonatans hus; for det hadde de gjort om til fengsel. ³ AoO3 228.1

Håpet som ble tent hos stormennene og folket da Nebukadnesars hær drog mot sør for å møte egypterne, sloknet snart. Slik lød Herrens ord: «Nå kommer jeg imot deg, farao, konge over Egypt.» Egypts makt var bare et knekket rør. Det inspirerte ord hadde sagt: «Da skal alle som bor i Egypt, sanne at jeg er Herren. Du har vært en støtte av siv for Israel.» «Jeg gjør babylonerkongens armer sterke, men lar faraos armer synke, da skal de sanne at jeg er Herren. For jeg legger mitt sverd i babylonerkongens hånd, og han retter det mot Egypt.» ⁴ AoO3 228.2

Mens fyrstene i Juda forgjeves ven-tet hjelp fra Egypt, tenkte kong Sidkia med bange anelser på Guds profet som var i fengsel. Etter en tid sendte kongen bud på ham og spurte i all hemmelighet: «Er det kommet noe ord fra Herren?» «Ja,» svarte Jeremia, og fortsatte: «Du skal overgis i babylonerkongens hånd.» Så sa Jere-mia til kong Sidkia: «Hva ondt har jeg gjort mot deg og dine menn og dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? Og hvor er nå profetene de-res, som spådde at babyloner kongen ikke ville komme og angripe dere og dette landet? Hør nå, herre konge! La min ydmyke bønn komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til stats-skriveren Jonatans hus, og la meg ikke dø der!» AoO3 229.1

Da gav kong Sidkia ordre om at de skulle holde Jeremia i varetekt i vaktgården. Der fikk han hver dag brød fra Bakergaten, helt til det var slutt på brødet i byen. Og Jeremia ble sittende der i vaktgården. ⁵ AoO3 229.2

Kongen torde ikke åpenlyst vise at han hadde tillit til Jeremia. Selv om frykten drev ham til å søke opplysnin-ger om ham i hemmelighet, var han for svak til å trosse stormennenes og folkets kritikk og gi seg inn under Guds vilje, slik profeten hadde kunn-gjort. AoO3 229.3

Fra fengslet fortsatte Jeremia å råde folket til å overgi seg til babylonerne. Å gjøre motstand ville bety den visse død. Slik lød Herrens budskap til Juda: «Den som blir her i byen, skal dø for sverd, hunger og pest. Men den som’ overgir seg til kaldeerne, skal få livet til bytte og leve videre.» Dette lød enkelt og positivt. Modig uttalte profeten i Herrens navn: «Denne byen skal komme i hendene på babylonerkongens hær, som skal innta den.» ⁶ AoO3 229.4

Stormennene ble ergerlige over at Jeremia stadig kom med råd som krysset deres planer om å gjøre mot-stand. Til slutt protesterte de energisk overfor kongen og hevdet at profeten var fiendtlig stemt mot nasjonen, og at han med sine uttalelser hadde svekket folket og brakt ulykke over dem. Derfor måtte han dø. AoO3 229.5

Den feige kongen var klar over at disse beskyldningene var falske, men for å blidgjøre dem som hadde posi-sjon og innflytelse i landet, lot han som han trodde på løgnene deres og overlot Jeremia til dem, så de kunne gjøre med ham hva de ville. Han ble plassert i kongesønnen Malkias brønn i vaktgården. De firte ham ned med rep. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme, som han sank ned i. ⁷ Men Gud sørget for at han fikk ven-ner som gikk i forbønn for ham hos kongen og fikk utvirket at han igjen ble overført til vaktgården. AoO3 230.1