Alfa og Omega 3

Jeremia utfordrer de falske profetene

Jeremia rådet Sidkia og hele Juda, også dem som var fanger i Babylonia, til rolig å finne seg i erobrernes mid-lertidige herredømme. Særlig var det viktig at de som var i fangenskap, arbeidet på å bevare freden i det landet de var bortført til. Men dette var imot den menneskelige natur. Satan utnyt-tet situasjonen og lot falske profeter fremstå blant folket både i Jerusalem og i Babylonia. De forkynte at trelldomsåket snart ville bli brutt, og at nasjonen da ville gjenvinne sin uav-hengighet. AoO3 218.2

Hvis kongen og de som var i fan-genskap, hadde rettet seg etter disse smigrende profetiene, ville det fått skjebnesvangre følger og ville ha hind-ret Guds planer med dem. For å unngå et opprør som ville ført til store lidel-ser, befalte Herren at Jeremia straks skulle møte krisen og advare Judakongen om de uunngåelige følger av et opprør. Jeremia skrev til dem som var bortført, og oppfordret dem til ikke å bli narret til å tro at utfrielsen var nær. «La dere ikke narre av profetene og spåmennene som er hos dere, og bry dere ikke om det dere drommer!» ¹ formante han. I samme forbindelse minnet han dem om at Herren hadde til hensikt å fore dem tilbake til deres land når det syttiårige fangenskapet var slutt. AoO3 218.3

I dyp medfølelse fortalte Gud sitt bortførte folk om sine planer med dem. Han var klar over at dersom falske profeter klarte å overtale dem til å regne med en hurtig utfrielse, ville de-res kår i Babylonia bli svært vanskelig. Hvis de satte i verk noen form for de-monstrasjoner eller gjorde opprør, ville landets myndigheter bli enda mer påpasselige og strenge, og folkets fri-het ville bli enda mer begrenset. Dette ville resultere i lidelser og ulykker. Herren ville at de rolig skulle finne seg i sin skjebne og gjøre fangetilværelsen så skånsom som mulig for dem selv. Han gav dem dette råd: «Bygg dere hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem!... Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.» ² AoO3 219.1

Blant de falske profetene i Babylo-nia var det to menn som påstod at de var hellige, men som levde på en laste-full måte. Jeremia hadde fordømt de-res livsførsel og advart om den faren som truet. Forbitret over irettesettelsen prøvde de å motarbeide den sanne profetens gjerning ved å tilskynde fol-ket til å avvise hans oppfordring og handle i strid med det råd Gud hadde gitt da han sa at de skulle underkaste seg babylonerkongen. Gjennom Jere-mia sa Herren at disse falske profetene ville bli overgitt til Nebukadnesar og drept for øynene på ham, Kort etter ble dette bokstavelig oppfylt. AoO3 219.2

Helt til det siste vil det stå frem personer som skaper forvirring og setter i gang oppror blant dem som bekjenner seg til å representere den sanne Gud. Dc soin profeterer løgn, vil tilskynde folk til å betrakte synden som noe ubetydelig. Når dc fryktelige følgene av deres ondskap kommer til syne, prøver de om mulig å legge ansvaret for sine vanskeligheter på den personen som trofast har advart dem, akkurat som jødene gav Jeremia skylden for at det gikk så dårlig med dem. Men like sik-kert som Guds budskaper gjennom hans profet ble til virkelighet den gangen, vil hans budskaper bli stadfestet i dag. AoO3 219.3