Alfa og Omega 3

Straffedom og utfrielse

Juda-folket var blant dem Gud hadde i tanke da han uttalte: «Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.» ³ I sin profetgjerning glemte Jeremia aldri hvor livsviktig det er at hjertets hellighet blir bevart under livets skiftende for-hold, særlig når noen er i tjeneste for himmelens Gud. Han så klart at riket ville falle og at Juda-folkct ville bli spredt blant nasjonene. Men med troens øye så han også forbi alt dette til den tiden da folket ville vende tilbake. AoO3 209.5

Guds løfte ringte i ørene hans: «Så vil jeg samle resten av sauene mine fra alle de land jeg har drevet dem bort til. Jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker. ... Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg lar en rettferdig spire vokse fram i Davids ætt. Han skal være konge og styre med visdom og gjøre rett og rettferd i landet. I hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Og dette er navnet han skal få: Herren, vår rettferdighet.» ⁴ AoO3 210.1

Slik vekslet profetier om den kom-mende straffedom med løfter om en herlig utfrielse til slutt. De som valgte å ha fred med Gud og leve et hellig liv midt under frafallet, ville få styrke i enhver motgang og bli i stand til å vitne for Herren med stor kraft. I kommende tider ville det gå større frasagn om deres utfrielse enn om israelittenes utfrielse fra Egypt. Gjennom sin profet sa Herren at dager skulle komme da de ikke lenger skulle si: ««Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt», men: «Så sant Herren lever, han som førte et-terkommerne av Israels ætt hjem fra landet i nord», og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til, så de kan få bo på sin egen jord.» ⁵ AoO3 210.2

Slike vidunderlige profetier var det Jeremia forkynte i de siste år av Judarikets historie, da babylonerne var på vei mot verdensherredømmet og deres krigshærer allerede var i ferd med å kringsette Jerusalem. AoO3 210.3

For den som trofast tjente Herren, lød disse løftene om utfrielse som den vakreste musikk. Både i rike og fattige hjem, der dc råd som paktens Gud hadde gitt, ble holdt høyt i ære, repe-terte man profetens ord igjen og igjen. Det hadde en sterk virkning selv på barna og gjorde et varig inntrykk på de unge, mottagelige sinn. AoO3 210.4

Fordi Daniel og hans venner nøye rettet seg etter Den hellige skrift, ble det mulig for dem å opphøye den sanne Gud blant verdens nasjoner på Jeremias tid. Den undervisning som disse hebraiske guttene hadde fått hjemme hos sine foreldre, gjorde at de ble sterke i troen og standhaftige og stabile i sin tjeneste for den levende Gud, himmelens og jordens skaper. AoO3 210.5

De hebraiske fangenes tro ble satt på en hard prøve da Nebukadnesar i begynnelsen av Jojakims regjeringstid beleiret og inntok Jerusalem første gang og bortførte Daniel og hans venner sammen med andre som ble utvalgt til å gjøre tjeneste ved hoffet i Babylon. Men de som hadde lært å stole på Guds løfter, fikk all den hjelp de trengte i de erfaringer de måtte gjennomgå i et fremmed land. Den hellige skrift var deres veileder og faste holdepunkt. AoO3 210.6

Jeremia forklarte meningen med de straffedommer som begynte å ramme Juda. På en verdig måte forsvarte han Guds rettferdighet og hans AoO3 210.7

handlemåte selv under den hardeste motgang. Han var utrettelig i sin tje-neste. For å komme i kontakt med alle lag av folket og gjøre sin innflytelse gjeldende også utenfor Jerusalem, var han ofte på besøk i de forskjellige deler av landet. AoO3 211.1

I sin forkynnelse henviste Jeremia alltid til det som stod i lovboken, som var blitt verdsatt så høyt mens Josjia regjerte. På ny betonet han hvor viktig det var å opprettholde paktsforholdet med den nådige og barmhjer-tige Gud som hadde forkynt lovens bud på Sinai-fjellet. Jeremias advars-ler og oppfordringer nådde ut i alle deler av landet, og alle fikk anledning til å lære å kjenne Guds hensikt med nasjonen. AoO3 211.2

Profeten gjorde det klart at vår himmelske Far lar straffedommer komme for at folkene skal skjønne «at de bare er mennesker». Herren hadde gitt sitt folk denne advarsel: «Hvis dere enda setter dere opp mot meg og ikke vil høre på meg,» kunngjorde han, ville han spre dem blant folkeslagene, «og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Deres land vil bli en ødemark, og byene en grushaug».⁶ AoO3 211.3