Alfa og Omega 3

Budskapet fra profeten Habakkuk

Det var profeten Habakkuk som kom med disse illevarslende spørsmål. Med tanke på dem som var trofaste på hans tid spurte han engstelig: «Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare ødeleg-gelse og vold, det kommer til strid og trette. Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram. For gudløse omringer de rettvise, og dermed blir retten forvrengt.» ⁷ AoO3 187.5

Gud svarte på ropet fra de trofaste. Gjennom sitt utvalgte talerør kunn-gjorde han sin beslutning om å straffe det folket som hadde vendt ham ryggen for å dyrke hedningenes guder. Mens det enda var noen som ønsket opplysning om fremtiden, ville Gud gripe mirakuløst inn i nasjonenes liv slik at babylonerne kom til makten. Gud ville benytte de fryktelige og skremmende kaldeerne som en svøpe som plutselig skulle overfalle Judariket. Fyrstene i Juda og de fremste blant folket skulle føres i fangenskap til Babylonia. Byene og landsbyene i Juda og de oppdyrkede markene skulle legges øde. Ingenting skulle spares. AoO3 188.1

I tillit til at Guds plan med sitt folk ville bli gjennomført på en eller annen måte, til tross for denne fryktelige ulykken, bøyde Habakkuk seg under Herrens vilje. «Er ikke du fra gammel tid, Herre, min hellige Gud?» utbrøt han. ⁸. I stedet for å dvele ved de ulyk-kene som snart skulle komme, grep han i tro fast på de kostelige løftene som taler om Guds kjærlighet til sine troende etterfølgere.» Med dette la han sin egen og hver eneste troende israelitts sak i den barmhjertige Guds hender. AoO3 188.2

Dette var ikke den eneste gangen Habakkuk viste sterk tro. Da han ved en annen anledning tenkte på fremtiden, sa han: «Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg.» Herren svarte: «Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke Men den rettferdige skal leve ved sin tro.» ⁹ AoO3 188.3

Guds folk i dag blir holdt oppe av den samme tro som styrket Habakkuk og alle de hellige og rettferdige menneskene som ble utsatt for de store påkjenninger på den tiden. Selv i de mørkeste stunder og under de mest fortvilte forhold kan den troende ha ubetinget tillit til ham som er kilden til alt lys og all makt. Ved tro på Gud kan hans håp og mot bli fornyet dag for dag. «Den rettferdige skal leve ved sin tro.» Ingen som tjener Gud, behøver å fortvile, vakle eller frykte. Herren vil til overmål innfri sine troende barns høyeste forventninger. Han vil gi dem den visdom de trenger under livets skiftende forhold. AoO3 188.4

Apostelen Paulus taler i klare ordelag om Guds store omsorg for hvert eneste menneske som blir fristet. Han fikk denne forsikring fra Gud: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Tillitsfull og takknemlig svarte Guds prøvede tjener: «Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.» ¹⁰ AoO3 188.5

Vi må oppelske den troen som både profetene og apostlene har vitnet om — den tro som griper fatt i Guds løfter og venter på utfrielse slik han vil og når hans tid er inne. Det sikre profetiske ord vil bli endelig oppfylt når vår Herre og frelser Jesus Kristus kommer tilbake i herlighet som kongers konge og herrers herre. AoO3 189.1

Ventetiden kan synes lang, vi blir kanskje nedbøyd på grunn av vanske-ligheter, og mange av dem vi har stolt på, gir kanskje opp på veien. I likhet med profeten som forsøkte å sette mot i Juda under et frafall som ikke har noe sidestykke, bør også vi tillitsfullt si: «Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden!» Vi bør alltid huske det oppmuntrende budskapet: «Synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil.» «Men den rettferdige skal leve ved sin tro.» ¹¹ AoO3 189.2

«Herre, jeg hørte frasagn om deg og fikk ærefrykt for ditt verk, Herre. Gjenta det i vår egen tid, gjør det kjent før tiden er omme! Glem ikke å vise miskunn når du blir harm! Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Hans herlighet dekker himmelen, jorden er full av hans pris. Glansen fra ham er som lyset, stråler går ut fra hans hånd. Hans makt er skjult i dem. Foran ham går pesten, i hans fotspor følger sott. Han skrider fram, og jorden rister, folkeslag skjelver for hans blikk. Gamle fjell slår sprekker, eldgamle åser synker sammen. Han går fram som i gammel tid.» AoO3 189.3

«Du drar ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede.» AoO3 189.4

«For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.» ¹² AoO3 189.5