Alfa og Omega 3

Som et gjetertelt blir min bolig tatt

ned og fort bort fra meg. Nå rulles min livsvev sammen, de siste trådene skjæres over. Du prisgir meg fra mor-gen til kveld. Jeg roper om hjelp til morgenen gryr; som en løve knuser han alle mine ben. Du prisgir meg fra morgen til kveld. AoO3 163.7

Jeg piper som svalen og trosten, jeg klynker likesom en due. Jeg ser mot det høye med matte øyne. Herre, jeg er i nød. Vil du gå god for meg! Hva skal jeg si? Han gav meg et løfte, og han har grepet inn. All min tid vil jeg vandre rolig i min bitre sjelekval. AoO3 163.8

Herre, ved dette får mennesker liv, slik holdes min ånd i live. Gjør meg frisk og la meg leve! Se, det som var så bittert, er blitt til fred for meg. Du har spart mitt liv, så jeg ikke går til grunne i graven. For alle mine synder har du kastet bak din rygg. AoO3 163.9

Dødsriket priser deg ikke, ingen døde lovsynger deg. De som er gått i graven, venter ikke på din trofasthet. De levende er det som priser deg, slik jeg gjør det i dag. Fedre forteller sine sønner om din trofasthet, Gud. Herren vil frelse meg. Kom, la oss spille på harpe foran Herrens hus så lenge vi lever.» ⁴ AoO3 163.10