Alfa og Omega 2

Samson og Dalila

Selv om han med nød og neppe berget livet, endret han ikke sin onde livskurs. Riktignok gav han seg ikke i kast med filisterne mer, men han fortsatte med å hengi seg til sanselige lyster som ble hans ulykke. Siden ble han forelsket i en kvinne i Sorek-dalen, ikke langt fra hans eget fødested. Hun het Dalila — «den som fortærer». AO2 152.3

Sorek-dalen var kjent for sine vingårder. Også dette representerte en fristelse for den ustabile nasireer som allerede hadde gitt etter for trangen til vin, og dermed fjernet et annet bånd som bandt ham til renheten og til Gud. Filisterne holdt et våkent øye med fiendens minste bevegelser. Da han så nedverdiget seg gjennom denne nye forbindelsen, bestemte de seg for å få hjelp av Dalila til å få has på ham. AO2 152.4

Filisterne sendte nå en delegasjon til Sorek-dalen. Den bestod av en leder fra hver av provinsene. De våget ikke å gripe ham så lenge han hadde den enorme styrken. Men hvis det var mulig, ville de prøve å finne ut hva som var hemmeligheten til hans krefter. Mot bestikkelse skulle Dalila prøve å avsløre hemmeligheten. AO2 152.5

Hver gang den forræderske kvinnen maste på Samson for å få vite hemmeligheten, narret han henne med at han ville bli like svak som andre hvis man gjorde dette eller hin med ham. Når hun prøvde det, viste det seg at han hadde narret henne. Hun anklaget ham for å lyve, idet hun sa: «Hvordan kan du si at du er gla(Li meg når du ikke har tiltro til meg? Na har du tre ganger narret meg og ikke fortalt meg hvor du har din store styrke fra.» Tre ganger fikk Samson et klart bevis på at filisterne hadde alliert seg med henne for å komme ham til livs. Men når hun ikke oppnådde sin hensikt, slo hun det bare bort som en spøk. I sin blindhet jaget han frykten bort. AO2 152.6

Dalila plaget Samson dag ut og dag inn til han ble så lei seg at han gjerne kunne dø. Men hun holdt ham fanget med en mystisk makt. Til slutt gav han etter og røpet hemmeligheten. «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.» AO2 154.1

Øyeblikkelig ble det sendt bud til høvdingene for filisterne at de måtte innfinne seg snarest mulig. Mens Samson sov, ble det kraftige håret fjernet. Så ropte hun på ham slik hun hadde gjort tre ganger før: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet brått og skulle til å bruke kreftene som vanlig og slå ned fienden. Men armene var kraftløse og nektet å lystre. Nå visste han at Herren hadde forlatt ham. Samtidig begynte Dalila å plage ham for å se om kreftene virkelig var borte. Filisterne torte nemlig ikke komme i nærheten av ham før de var helt sikre på at styrken hadde forlatt ham. Så grep de fatt i ham, stakk øynene hans ut og tok ham med til Gasa. Der ble han bundet med lenker og satt til å gjøre hardt arbeid. AO2 154.2

Det var en veldig forandring som den tidligere dommeren og helten i Israel opplevde. Nå var han en svak, blind fange som var henvist til å gjøre det usleste arbeid. Litt etter litt hadde han brutt de betingelsene som var knyttet til hans hellige kall. Lenge hadde Gud båret over med ham. Men da Samson til de grader gav seg synden i vold, at han røpet sin store hemmelighet, vek Herren fra ham. Kreftene fantes ikke i selve håret, men var et tegn på hans lojalitet mot Gud. Da dette symbolet ble ofret på lidenskapens alter, mistet han også de vel-signelsene som det var et tegn på. AO2 154.3

Filisterne moret seg over Samsons lidelse og ydmykelse. Men nå lærte han mer om sin egen svakhet enn han noen gang tidligere hadde visst om. Lidelsene gjorde at han angret. Etter hvert som håret vokste ut, kom kreftene tilbake. Men fienden betraktet ham bare som en hjelpeløs fange i lenker og følte seg helt rolige. AO2 154.4

Seier til slutt AO2 154.5

Filisterne gav gudene æren for seieren, og i gledesrusen hånte de Israels Gud. De bestemte seg for å holde en fest til ære for Dagon, fiskeguden, som var havets beskytter. Fra by og bygd utover landet kom folk strømmende i hopetall sammen med høvdingene. Hærskarer av Dagon-tilbedere fylte det enorme templet og stod tettpakket på balkongen under taket. Alt var fest og glede. Etter den pompøse offertjenesten var det festmåltid med musikk. Til slutt kom de trekkende med Samson, seierstrofeet, som viste hvilken stor makt Dagon hadde. Han ble møtt med triumferende rop. Folket og fyrstene hånte ham i hans elendighet, og lovpriste den gud som de trodde hadde overvunnet ham som ødela landet deres. AO2 154.6

Etter en stund lot Samson som om han var trett, og bad om lov til å lene seg mot de to midlstolpenc som holdt taket oppe. Så bad han stille: «Herre Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av øynene mine.» Dermed grei-» han latt i de to stolpene mens han ropte: «La meg dø sammen med filisterne!» Idet han bøyde seg fremover, ramlet taket ned og knuste hele den store folkemengden. «Slik drepte Samson fiere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.» AO2 155.1

Gudebildet og de som tilbad — prester, bønder, krigsfolk og adelsmenn — ble begravd under ruinene av Dagontemplet. Blant dem var også den kjempen som Gud hadde utvalgt til å være sitt folks redningsmann. Da meldingen om det som hadde hendt, nådde frem til Israels land, kom Samsons slektninger ned fra fjellene. U i en å mote motstand tok de med seg liket av den falne helten. De førte ham hjem og la ham i graven til hans far, Manoah, mellom Sora og Esjta’ol. AO2 155.2

Gud hadde lovt at han gjennom Samson ville «ta til å berge Israel fra filistemes hånd». Dette loftet var nå oppfylt. Likevel er dette en mørk og trist livsskildring om en mann som kunne ha blitt til ære for Gud og til heder for nasjonen. Hvis Samson hadde vært tro mot Guds kall, ville Herren ha oppnådd sin hensikt, og hans navn ville blitt æret og opphøyet. Men Samson gav etter for fristelse og var uverdig til den tillit som Gud viste ham. Derfor ble hans misjon fullført i nederlag, slaveri og død. AO2 155.3