Alfa og Omega 2

I syndens faresone

Guds løfte til Manoah ble oppfylt i rett tid. Han fikk en sønn som ble kalt Samson. Da gutten vokste opp, ble det klart at han hadde uvanlige krefter. Men både Samson og foreldrene var klar over at dette ikke skyldtes sener og muskler, men at han var en nasireer, noe det uklipte håret vitnet om. Hvis Samson hadde vært Uke lydig mot de guddommelige påbud som foreldrene, ville han fått en bedre og lykkeligere skjebne. Samkvemmet med avgudsdyrkere ble hans forderv. AO2 149.2

Byen Sora lå ikke langt fra Filisterlandet, og Samson hadde vennskapsforbindelse med filisterne. I ung alder stiftet han intime forbindelser, og denne innflytelsen kastet mørke skygger over hele hans liv. Han ble trollbundet av en ung kvinne som bodde i filisterbyen Timna, og bestemte seg for å gifte seg med henne. De gudfryktige foreldrene hans prøvde å få ham på andre tanker, men han svarte bare: «Hun er den jeg synes om.» Foreldrene gav til slutt etter for hans ønske, og giftermålet fant sted. AO2 150.1

Da Samson var blitt voksen og skulle begynne å utføre sin guddommelige misjon — nettopp da han mer enn noen gang burde vært tro mot Gud — knyttet han forbindelse med Israels fiender. Da han giftet seg med sin utkårede, prøvde han ikke å finne ut om han ville bli bedre i stand til å ære Gud, eller om han ville bli hindret i å utføre sin livsoppgave. Gud har lovt å gi visdom til alle som vil ære ham først av alt. Men de som bare tenker på å behage seg selv, har ikke fått løfte om noe. AO2 150.2

Mange oppfører seg på samme måte som Samson. Ofte blir det inngått ekteskap mellom troende og vantro fordi følelsene bestemmer i valget av ektefelle. De ber ikke Gud om veiledning og bryr seg ikke om å ære ham. Kristentroen burde ha en kontrollerende innflytelse på ekteskapsplanene, men altfor ofte er partenes motiver ikke i pakt med kristne prinsipper. AO2 150.3

Satan prøver hele tiden å styrke sin innflytelse ved å få dem til å alliere seg med hans egne undersåtter. For å oppnå dette prøver han å vekke vanhellige lidenskaper hos dem. Men gjennom sitt ord har Herren tydelig advart sitt folk mot å forene seg med slike som ikke elsker Herren. «Hvordan kan Kristus og Beliar være enige? Hva forener en troende og en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgu-dene forlikes?» ¹ AO2 150.4