Alfa og Omega 2

Seier over fem konger

Kongene i Kanaan ble skremt da de så at folket i Gibeon hadde gitt seg inn under Israel. De tok straks skritt til å hevne seg på dem fordi de hadde sluttet fred med det folket som hadde trengt inn i landet. Under ledelse av Adoni-Sedek, kongen av Jerusalem, sluttet fem av kanaaneerkongene seg sammen mot Gibeon. De handlet raskt. Folket i Gibeon var uforberedt til å forsvare seg. Derfor sendte de bud til Josva i Gilgal: «Slå ikke hånden av dine treller, men kom opp til oss så fort du kan! Hjelp oss og berg oss, for alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har slått seg sammen mot oss.» Faren truet ikke bare folket i Gibeon, men også Israel. Denne byen kontrollerte overgangene til den sentrale og sørlige del av landet, og burde holdes om erobringen skulle lykkes. AO2 99.1

Josva gjorde seg straks klar til å komme Gibeon til unnsetning. Inn-byggerne i den beleirede byen var redde for at han ville avslå å hjelpe dem på grunn av den falskhet de hadde vist. Men Josva følte seg forpliktet til å beskytte dem fordi de hadde gitt seg inn under Israels herredømme og hadde begynt å tjene Gud. Denne gangen gjorde han ikke noe uten først å søke råd hos Gud, og Herren oppmuntret ham til å gjennomføre planen. «Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke én av dem skal greie å stå seg mot deg.» AO2 99.2

Josva drog opp fra Gilgal med hele hæren, alle de djerve krigerne. Han marsj erte hele natten med sine styrker og nådde frem til Gibeon om morgenen. Med nød og neppe hadde de allierte fyrstene rukket å få hæren i stilling rundt byen før Josva var over dem. Angrepet førte til totalt sammenbrudd for de kanaaneiske beleiringsstyrkene. Den veldige hæren flyktet oppover mot fjellovergangen til Bet-Horon. Da de hadde kommet helt opp i fjellovergangen, satte de nedover den bratte skråningen på den andre siden. Her ble de overrasket av et voldsomt haglvær som Herren lot komme over dem. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd. AO2 99.3

Josva stod oppe på fjellryggen og så hvordan amorittene flyktet over hals og hode for å søke ly i fjellfestningene. Han ble fort klar over at dagen ville bli for kort til å fullføre felttoget. Hvis ikke fienden ble fullstendig slått, ville de fylke seg til kamp igjen. Det var den gangen Josva ropte til Herren. Han sa mens folket hørte på: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, stans i Ajjalons dal!» Og solen stod stille, og månen stanset til folket fikk hevn over fienden. Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag før den gikk ned. AO2 99.4

Før kvelden kom, hadde Gud opp-fylt sitt løfte. Josva hadde hele fien-dens hær i sin makt. Lenge skulle Israel huske denne dagens hendelser. Aldri, hverken før eller siden, har det vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik. For Herren kjempet for Israel. «Sol og måne blir i sin bolig; de flykter for dine blinkende piler, for glansen av ditt lynende spyd. I harme skrider du fram over jorden, i vrede tråkker du folkene ned. Du drar ut for å frelse ditt folk.» ³ AO2 100.1

Guds Ånd inspirerte Josva til å be om at Israels Gud på ny ville vise sin makt. Derfor var denne bønnen ikke noe utslag av overmot. Josva hadde fått løfte om at Gud ville overvinne disse fiender av Israel. Likevel gjorde han de alvorligste anstrengelser som om seieren ene og alene berodde på Israels hær. Han gjorde alt som stod i menneskelig makt, og så bad han i tro om Guds hjelp. AO2 100.2

Hemmeligheten til fremgang ligger i samspillet mellom guddommelig makt og menneskelig innsats. De som oppnår de største resultatene, er de som stoler ubetinget på Allmaktens arm. Den mannen som bød: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, stans i Ajjalons dal!» var den samme som i timevis lå på jorden og bad i leiren ved Gilgal. Bønnens menn er kraftens menn. AO2 100.3

Dette mektige mirakel vitner om at hele naturen er under Skaperens kon-troll. Satan prøver å skjule for men-neskene at Gud styrer den fysiske verden, og at han hele tiden er i virksomhet. Dette miraklet er en irettesettelse til alle som opphøyer naturen over naturens Gud. Gud benytter naturkreftene for å overvinne sine fiender. «Ild og hagl, snø og skodde, du storm som setter hans ord i verk!» ⁴ Da de hedenske amorittene satte seg fore å krysse Guds planer, grep Gud inn og lot «store hagl falle ned» fra himmelen på Israels fiender. AO2 101.1

Vi er blitt informert om at en enda større kamp vil bli utkjempet ved av-slutningen av jordens historie. Da har Herren «åpnet sitt lager og tatt fram sin harmes våpen». Gud spør mennes-ket: «Har du vært der snøen kommer fra, har du sett lagrene av hagl? Jeg holder dem tilbake til trengselstiden, til det kommer en dag med krig og kamp.» ⁵ AO2 101.2

Åpenbaringsboken beskriver øde-leggelsen som skal skje når en mektig røst fra templet i himmelen kunngjør: «Det er skjedd!» Videre sies det: «Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene.» ⁶ AO2 101.3