Alfa og Omega 2

Konge i et samlet rike

Da Isjbosjet var død, ble de ledende menn i Israel enige om å gjøre David til konge over alle stammene. Siden kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er av samme kjøtt og blod som du. Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut i striden og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.» AO2 277.6

Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem der for Herrens åsyn. Og de salvet David til konge over Israel. Ved sitt forsyn hadde Gud sørget for at han ble konge. David hadde ingen personlige ambisjoner og hadde ikke traktet etter kongeverdigheten. AO2 278.1

Mer enn åtte tusen etterkommere av Aron og levittene stod til tjeneste for David. Det hadde skjedd et tydelig omslag i folkestemningen. Omveltningen foregikk på en rolig og verdig måte som det sømmet seg i en så viktig sak. Nesten en halv million av Sauls tidligere undersåtter stimlet sammen i og omkring Hebron. Høydedragene og dalene myldret av folk. AO2 278.2

Tiden for kongeinnsettelsen var fastsatt. Den mannen som var blitt forvist fra Sauls hoff og hadde søkt tilflukt i fjell og huler for å redde livet, skulle nå motta den største ære som mennesker kunne vise et med-menneske. Prester og eldste var kledd i drakter som tilkjennegav deres hellige embete. Det var hærførere og soldater med glinsende spyd og hjelmer,og fremmede som var kommet langveisfra for å være til stede ved innsettelsen av den utvalgte kongen. AO2 278.3

David tok på seg kongekåpen, og øverstepresten helte den hellige oljen over hodet hans. Sal vingen som Samuel i sin tid hadde utført, var et vink om det som skulle finne sted når David ble kåret til konge. AO2 278.4

Tiden var kommet da David skulle innsettes i sitt embete som Guds viseregent. Han fikk overlevert septeret, det forfatningsmessige dokumentet ble utferdiget, og folket avla troskapsløftet. Så ble kongesmykket festet rundt pannen hans, og seremonien var dermed slutt. Israel hadde fått en konge som Gud hadde utpekt. Tålmodig hadde han ventet på Herren, og nå fikk han se oppfyllelsen av det Gud hadde lovt. «David fikk større og større makt; for Herren, Allhærs Gud, var med ham.» ² AO2 278.5