Alfa og Omega 2

Drapet på Abner

Den kongemakten som var grunnlagt på ondskap og ærgjerrighet, ble styrtet ved forræderi. Abner ble forbitret på den svake og udugelige Isjbosjet. Han lot ham i stikken og gikk over til David med tilbud om å føre alle Israels stammer over på hans side. David tok imot tilbudet. Abner ble sendt bort med ære for å gjennomføre planen. Joab, som var Davids hærfører, ble misunnelig over at den tapre og berømte krigeren fikk en så hjertelig mottagelse. Abner og Joab var nemlig bitre fiender fordi Abner i sin tid hadde drept Asael, Joabs bror, i krigen mellom Israel og Juda. Nå bød det seg en anledning for Joab til å hevne brorens død, og samtidig kvitte seg med en fremtidig rival. Derfor la han seg på lur ved veien og drepte Abner. AO2 276.2

Da David fikk høre om dette forræderske overfallet, utbrøt han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner. La straffen komme over Joabs hode og over hele farsætten hans.» David var avskåret fra å gi forbryterne den straffen de fortjente, på grunn av de ustabile forhold i riket og drapsmennenes makt og posisjon. Joab stod nemlig i ledtog med sin bror Abisjai. Men David uttrykte offentlig sin avsky for den blodige udåd. AO2 276.3

Abner fikk en ærefull gravferd. David forlangte at Joab skulle flerre klærne og ta på seg sørgedrakt, og ta del i sørgehøytideligheten i spissen for hæren. Kongen viste sin sorg ved å faste den dagen gravferden fant sted. Han gikk selv etter båren som den første blant de sørgende. Ved graven fremførte han en klagesang som var en hard irettesettelse av drapsmennene. Kongen kvad denne klagesang over Abner: «Måtte Abner dø som en niding? Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lenket. Du falt som en faller for ugjerningsmenn.» AO2 276.4

Det storsinn David viste da han hedret den mannen som hadde vært hans bitre fiende, vakte tillit og beundring i hele Israel. Kongens følelser var oppriktige. Folket merket seg dette og satte pris på det. Alt det kongen gjorde, syntes de godt om. Den dagen skjønte alle som var samlet, ja hele Israel, at det ikke var kongen som stod bak drapet på Abner. AO2 276.5

Kongen drøftet den forbrytelsen som var begått, med sine rådgivere og dem som stod ham nærmest. Han var klar over at han ikke hadde mulighet til å straffe drapsmennene slik de fortjente, og overlot dem derfor til Guds rettferdige dom. «Dere skjønner vel at en høvding og stormann i Israel er falt i dag? Jeg er ennå for svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Seruja-sønnene, er forsterke for meg. Måtte Herren gjengjelde ugjerningsmannen for det onde han har gjort!» AO2 277.1

Abners forslag og tilbud til David var ærlig ment, men motivene var lave og selviske. Målbevisst hadde han motarbeidet ham som Gud hadde utpekt til konge. Dette hadde han gjort i håp om å vinne ære. Det var motvilje, såret stolthet og maktbegjær som hadde fått ham til å svikte den saken han tidligere hadde gått inn for. Ved å ta parti for David håpet han å sikre seg det mest ærefulle verv i hans tjeneste. Hvis han hadde oppnådd sin hensikt, ville han med sine evner og sin ærgjerrighet, sin store innflytelse og sin mangel på gudsfrykt ha brakt Davids trone og hele nasjonens sikkerhet i fare. AO2 277.2