Alfa og Omega 2

David skiller lag med filisterne

«Hva skal disse hebreerne her?» ropte filisterhøvdingene og trengte seg inn på Akisj. Men kongen var slett ikke innstilt på å kvitte seg med en så god forbundsfelle, og svarte derfor: «Dette er David, en av mennene til Saul, Israels-kongen. Han har vært hos meg i over ett år, og jeg har ikke funnet noe å laste ham for fra den dagen han gikk over til meg, og til nå.» Men høvdingene fastholdt sitt krav: «Send mannen bort! Han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham. Han skal ikke være med oss i krigen, for da kunne han vende seg mot oss midt i slaget. Hvordan skulle han lettere gjenvinne sin herres gunst enn ved å bringe ham hodene av våre menn? Dette er jo David som kvinnene sang om mens de danset: Saul slo tusener, men David har slått titusener.» AO2 266.5

Filisterhøvdingene gladde enda i friskt minne at Davidapos; hadde felt den navngjetne kjempen deres, og at Israel da hadde seiret. De trodde ikke at David ville kjempe mbt sitt eget folk. Og hvis han i kampens hete gikk over til dem, ville han kunne påføre filisterne mer skade enn hele Sauls hær. AO2 267.1

Akisj var nødt til å gi seg. Han kalte David til seg og sa til ham: «Så sant Herren lever, du er en ærlig mann. Jeg ser gjerne at du går inn og ut hos meg i leiren; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg, og til nå. Men fyrstene har ikke tillit til deg. Dra nå hjem i fred, så du ikke gjør noe som filisterfyrstene misliker.» David var redd for at han skulle røpe det han virkelig følte. Derfor svarte han: «Hva galt har jeg gjort? Har du hatt noe å utsette på din tjener fra den dagen jeg kom i din tjeneste, og til nå, siden jeg ikke får være med og kjempe mot fiendene dine, herre konge?» AO2 267.2

Svaret fra Akisj må ha fått David til å føle skam og samvittighetsnag ved tanken på hvor uverdig det var for en Herrens tjener å opptre på en så falsk måte. «Jeg er sikker på at du er like trofast som Guds engel,» sa kongen videre. «Men filisterhøvdingene sier at de ikke vil ha deg med i krigen. Stå tidlig opp i morgen, både du og de av din herres undersåtter som har fulgt deg hit. Gjør dere ferdige og dra av sted så snart det lysner.» På denne måten ble David reddet fra den snaren han hadde viklet seg inn i. AO2 267.3