Alfa og Omega 2

118/201

Saul legger David for hat

Den store karakterbrist hos Saul var hans trang til ære og beundring. Dette karaktertrekk behersket både hans handlinger og tanker. Alt han gjorde, bar preg av trang til ros og selvopphøyelse. Han tok det ikke så nøye om han handlet riktig eller galt, bare han kunne sikre seg folkets bifall. AO2 228.2

En person som bare tenker på å tekkes mennesker, og lar hensynet til Gud komme i annen rekke, utsetter seg for stor fare. Det var Sauls ærgjerrige mål å stå høyest i folks anseelse. Da denne hylningssangen ble sunget, ble kongen klar over at David ville vinne folkets velvilje og bli konge i hans sted. Saul åpnet sinnet for sjalusiens ånd som forgiftet ham. Profeten Samuel hadde fortalt ham at Gud kom til å gjennomføre sin vilje i alle fall, og at ingen ville kunne hindre det. Likevel viste Saul at han ikke hadde noen klar forståelse av Guds planer eller hans makt. Israels konge satte sin vilje opp mot Guds vilje. AO2 228.3

Selv om Saul var konge over Israel, hadde han ikke lært å styre sitt eget sinn. Han lot innskytelsene dirigere dømmekraften inntil han ble offer for raserianfall. Når han hadde disse anfallene, kunne han finne på å drepe enhver som våget å si ham imot. Etter slike anfall ble han grepet av fortvilelse og selvforakt og var plaget av samvittighetsnag. AO2 228.4

Saul likte å høre når David spilte på harpe, og da var det som om den onde ånden forsvant for en tid. Men en dag mens David underholdt kongen med sitt vakre spill, og sang til Guds ære, kastet Saul plutselig spydet mot ham for å drepe ham. Gud holdt sin hånd over David, og han flyktet uskadd fra den avsindige kongen. Etter hvert som hatet mot David vokste, ble Saul mer og mer oppsatt på å finne en anledning til å drepe ham. Men alle forsøk på å utrydde Herrens salvede slo feil. AO2 228.5

Saul lot seg helt og fullt beherske av den onde ånden som hadde makt over hans liv, mens David på sin side betrodde sitt liv til ham som er ufeilbar i råd og mektig til å utfri. «Frykt for Herren er opphav til visdom.» 1 David bad hele tiden om kraft til å leve helt for Herren. AO2 228.6

For å bli kvitt sin rival sendte Saul ham fra seg og gav ham kommandoen over en fylking på tusen mann. Men hele Israel og Juda holdt av David. Folket oppdaget snart at David var en skikket person som med dyktighet og klokskap utførte de oppdrag han ble betrodd. Han var en vis og taktfull rådgiver som de trygt kunne rette seg etter. Derimot kunne de ikke alltid stole på Sauls dømmekraft, og hans avgjørelser var ofte ukloke. AO2 228.7

Selv om Saul til stadighet søkte etter en anledning til å drepe David, var han redd ham, for det var tydelig at Gud var med ham. Davids plettfrie karakter vakte harme hos kongen. Han følte at Davids nærvær og det liv han førte, var en personlig irettesettelse mot ham selv, fordi motsetningen mellom hans egen og Davids karakter var så stor. Det var misunnelse som gjorde livet surt for Saul og brakte hans ydmyke undersått i livsfare. AO2 229.1

Dette onde karaktertrekk har vært årsak til ubotelig skade i verden. Saul nærte det samme fiendskap som Kain følte overfor sin bror Abel, fordi Abels gjerninger var rettferdige, og Gud æret ham, mens Kains gjerninger var onde, og Gud kunne derfor ikke velsigne ham. AO2 229.2

Misunnelse kommer av stolthet. Hvis den får næring, vil den avle hat som fører til hevn og drap. Satan åpenbarte sin virkelige natur da han tirret opp Saul til raseri mot en som aldri hadde gjort ham noe vondt. AO2 229.3

Kongen holdt nøye oppsikt med David i håp om å finne et eller annet tilfelle der han opptrådte taktløst eller ubetenksomt, noe som kunne være et påskudd til å bringe ham i unåde. Han kunne ikke slå seg til ro før han fikk ryddet David av veien på en måte som han kunne forsvare overfor folket. Han la derfor en felle for ham, idet han oppfordret ham til å trappe opp krigen mot filisterne, og lovte å gi ham sin eldste datter som belønning for hans tapperhet. Men David svarte på en beskjeden måte: «Hvem er jeg, og hvem er mine frender, min fars ætt, i Israel, siden jeg skal bli kongens svigersønn?» Saul viste imidlertid sin uærlighet ved å gifte datteren bort til en annen. AO2 229.4

Da Sauls yngste datter Mikal ble inntatt i David, fikk Saul en ny anledning til å drive intrigespill mot sin rival. David fikk løfte om å få gifte seg med henne hvis han kunne bevise at han hadde drept et bestemt antall av Israels fiender, for Saul regnet med at filisterne da ville drepe David. Men Gud beskyttet ham. David vendte tilbake fra kampen som seierherre og ble kongens svigersønn. «Mikal, Sauls datter, hadde fått David kjær.» AO2 229.5

Kongen ble rasende da han så at hans onde planer hadde ført til berømmelse av ham som han hadde prøvd å rydde av veien. Nå var han enda sikrere på at dette var mannen som Herren hadde gitt det skussmål at han var bedre enn ham selv, og at han skulle regjere i hans sted. Dermed kastet han masken helt og gav Jonatan og livvakten ordre om å drepe den mannen han hatet. AO2 229.6

Jonatan lot David få vite hva Sauls plan gikk ut på, og han bad ham holde seg skjult. Imens ville han selv bønnfalle kongen om å spare livet til Israels redningsmann. Han minnet ham om hva David hadde gjort for å redde nasjonens ære, ja endog dens eksistens, og lot ham forstå at han ville pådra seg en forferdelig skyld hvis han drepte den personen Gud hadde brukt for å drive deres fiender tilbake. Dette talte til kongens samvittighet og bløtgjorde ham. Da svor Saul og sa: «Så sant Herren lever, han skal ikke miste livet!» David ble ført frem for Saul, og han gjorde tjeneste hos kongen som før. AO2 229.7

Igjen brøt det ut krig mellom israelittene og filisterne, og David ledet hæren i kampen mot fienden. Israelittene vant en stor seier, og hele folket roste David for hans klokskap og heltemot. Dette gjorde at Sauls tidligere bitterhet mot David blusset opp på ny. AO2 230.1

En dag mens David spilte for kongen og fylte slottet med sin vakre musikk, tok raseriet overhånd over Saul, og han kastet spydet mot ham for å spidde ham til veggen. Men en Herrens engel førte det dødelige våpenet over mot den ene siden. David unn-slapp og søkte ly i sitt eget hjem. Saul sendte folk av sted for å drepe ham straks han forlot huset neste morgen. AO2 230.2