Alfa og Omega 2

David forbereder seg til kongegjerningen

Den store ære som David ble vist, bidrog ikke til å gi ham høye tanker om seg selv. Uanfektet av sin høye status fortsatte han sin daglige dont, mens han tålmodig ventet på at Herren ville oppfylle sine planer når tiden var inne, og slik han fant det best. Han var like ydmyk og beskjeden da han vandret tilbake til beitemarkene for å gjete feet, som før han ble salvet, og han utførte sine plikter like samvittighetsfullt som tidligere. Men det var med ny inspirasjon han nå laget sine melodier og spilte på harpen. AO2 218.2

Han er omgitt av en frodig og avvekslende natur. Vinrankene med sine tunge klaser lyser i solskinnet, og trærne med sitt grønne løvverk vaier i brisen. Solen som flommer over him-melhvelvingen, «går som en brudgom ut av sitt kammer, glad som en helt tar den fatt på sitt løp». ¹ AO2 218.3

Han betraktet fjellene som hevet seg mot himmelen, med Moabs vakre berghamrer i det fjerne. Over alt dette hvelvet den vakre blå himmelen seg, og bak alt sammen var Gud. Han var ikke synlig, men hans verk forkynte hans pris. Dagslyset som sendte sitt gylne skjær over skoger og fjell, marker og elver, ledet tankene hans mot lysenes Far som er opphavet til all god og fullkommen gave. Hver dag var en ny åpenbaring av Skaperens vesen og storhet som fylte den unge poeten med glede og tilbedelse. AO2 218.4

Det var mens David gikk og tenkte på Gud og hans skaperverk, at hjertets og sinnets evner ble utviklet og styrket til hans fremtidige gjerning. Dag for dag kom han i et stadig nær-mere forhold til Gud. Hele tiden fordypet han seg i nye emner som gav inspirasjon til sangene og melodiene. Klangen fra den vakre stemmen fylte luften og gav gjenlyd mellom fjellene som et ekko av englenes lovsang i himmelen. AO2 218.5

Hvem er i stand til å vurdere betydningen av disse slitsomme årene mens David streifet omkring mellom de øde fjellene? Kontakten David hadde med naturen og med Gud, omsorgen for dyrene, de farer han møtte og ble reddet ut av, og sorgene og gledene i hans enkle tilværelse, bidrog til å forme karakteren og prege hans fremtidige liv. I kommende tider skulle de salmene som Israels liflige sanger skrev, tenne kjærlighetens og troens flamme hos Guds folk og bringe dem nærmere ham som i sin evige kjærlighet oppholder livet til alle sine skapninger. AO2 218.6

Midt i ungdommens fulle styrke forberedte David seg til å innta sin plass blant de fremste i verden. Han betraktet sine evner som en gave fra Gud, og benyttet dem til å forherlige den guddommelige giver. De rike anledningene han hadde til å fordype seg og meditere, bidrog til å gi ham en slik visdom og gudsfrykt at han ble elsket av Gud og engler. AO2 218.7

Idet David betraktet det fullkomne skaperverket, fikk han en dypere forståelse av Gud. Han fikk lys over dunkle problemer, fant forklaringen på vanskelige spørsmål og løsningen på innviklede gåter. Hver lysstråle tente ny begeistring i ham, og han skrev enda vakrere salmer til Guds og Frelserens ære. AO2 219.1

Kjærligheten som drev ham, sorgene som trykket, og seirene han opplevde, var ting han grunnet på. Og når han oppdaget Guds kjærlighet bakom alt han erfarte, banket hjertet enda hurtigere i takk og tilbedelse, mens stemmen fikk en rikere klang, og harpestrengene gav uttrykk for hans glede og jubel. Slik vokste denne gjetergutten i styrke og kunnskap, for Herrens Ånd var over ham. AO2 219.2