Alfa og Omega 2

Isai-sønnene blir gransket

Da offertjenesten var slutt, og for offerfesten tok til, begynte Samuel å granske Isais staute sønner med sitt profetiske blikk. Eliab var den eldste. Han var den som lignet mest på Saul av utseende. Samuel la merke til de vakre ansiktstrekkene og den høyreiste skikkelsen. Mens han betraktet hans fyrstelige holdning, tenkte han: «Her står den Herren vil salve, foran Herren.» Han ventet bare på Guds godkjenning til å salve ham til konge. Men Herren så ikke på det ytre. Eliab fryktet ikke Herren. Hvis han var blitt utpekt til å være konge, ville han blitt en stolt og hard hersker. Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» AO2 216.5

Ytre prakt betyr ingenting for Gud. Det er i karakteren og oppførselen at menneskets virkelige visdom og skjønnhet kommer til uttrykk. Det er de indre kvaliteter, hjertets renhet, som Gud verdsetter. Det er på dette grunnlag vi bør vurdere både oss selv og andre. AO2 217.1

Samuels feiltagelse viser hvor nytteløst det er å vurdere et menneske ut fra ansiktsuttrykk og legemsbygning. Uten et spesielt lys fra himmelen har mennesket ikke visdom og forstand til å forstå hjertets hemmeligheter eller til å fatte Guds råd. Guds tanker og handlemåte med menneskene er uransakelige. Vi kan være sikre på at hans folk vil bli satt i stand til å fylle den plassen de har forutsetning for, og at de vil bli gjort skikket for den oppgaven de blir pålagt. Men da må de være villige til å la Guds vilje skje, så hans planer ikke blir krysset som følge av menneskets forderv. AO2 217.2

Da Samuel hadde gransket Eliab, ble de seks brødrene som hadde vært til stede ved ofringen, i tur og orden ført frem for ham. Men Herren hadde ikke utvalgt noen av dem. Med spenning og forventning vurderte Samuel den siste av brødrene. Rådvill og urolig spurte han Isai: «Var dette alle guttene dine? » Faren svarte: «Det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gje-ter småfeet.» Samuel gav beskjed om at de skulle sende bud etter ham. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» AO2 217.3