Alfa og Omega 2

Jonatans heltedåd

Våpenbæreren, som også var en troens og bønnens mann, gikk med på planen. I hemmelighet forlot de leiren for at ikke noen skulle hindre dem. Da de hadde bedt inderlig til ham som hadde ledet nasjonens fedre, ble de enige om et tegn som skulle vise hvordan de skulle gå frem. De gikk ned i fjellkløften som skilte de to hærene, og listet seg varsomt fremover i skyggen av fjellet ned i dalen, delvis skjult bak jordhauger og steinknauser. AO2 203.1

Da de nærmet seg fiendens festning, ble de oppdaget, og filisterne sa hånlig: «Se, der er det noen hebreere som er kommet ut av hulene de har gjemt seg i.» Så ropte de ned til dem: «Kohi opp til oss, så skal vi si dere noe.» Hensikten var å straffe de to israelittene for deres dristighet. Det var nettopp denne utfordringen Jonatan og våpenbæreren hadde avtalt som tegn på at Herren ville la planen lykkes. AO2 203.2

De to krigsmennene valgte en hemmelig sti der filisterne ikke kunne se dem. Så klatret de opp på toppen av en fjellknaus som var regnet for å være utilgjengelig, og var derfor nesten ubevoktet. På den måten trengte de seg inn i fiendens egen leir og slo ned vaktene. De ble fullstendig overrumplet og lamslått og gjorde ingen motstand. AO2 203.3

Engler fra himmelen beskyttet Jonatan og våpenbæreren. De kjempet side om side med dem, og filisterne ble slått. Jorden skalv som om en veldig hær av ryttere og krigsvogner nærmet seg. Jonatan forstod at det var et tegn på at Gud hjalp dem. Selv filisterne visste med seg selv at Gud var i ferd med å utfri Israel. Hele hæren ble grepet av redsel, både de som var ute i felten og de i fjellfestningen. I forvirringen begynte filisterne å drepe hverandre fordi de tok dem for å være fiendtlige soldater. AO2 203.4

Krigslarmen kunne tydelig høres i Israels leir. Kongens vaktmannskap rapporterte at filisternes hær var i oppløsning og at den stadig skrumpet inn. Enda var ingen klar over at noen av israelittenes soldater hadde forlatt leiren. Men da de undersøkte saken, fant de at Jonatan og våpenbæreren hans var borte. Da Saul så at filisterne ble drevet tilbake, drog han med hele hæren ut mot dem. De israelittene som hadde gått over til fienden, vendte seg nå mot dem. Mange israelitiske soldater som hadde holdt seg skjult, kom nå frem fra gjemmestedene, og mens filisterne flyktet, gjorde Sauls hær ende på dem. AO2 203.5