Alfa og Omega 2

Saul svikter

Saul ble stadig mer utålmodig fordi Samuel ikke kom. Han mente at det også var årsaken til at soldatene var motløse og deserterte. Da tidsfristen var ute, hadde Samuel enda ikke vist seg. Gud hadde med hensikt oppholdt ham. AO2 200.6

Nå kunne Saul ikke lenger beherske sitt rastløse, impulsive sinn. Han følte at noe måtte gjøres for å dempe frykten hos folket. Derfor besluttet han å kalle dem sammen til gudstjeneste for å ofre til Herren og be om hans hjelp. Men Gud hadde bestemt at bare de som var spesielt innviet til denne gjer-ningen, skulle foreta offertjeneste. Likevel befalte Saul: «Kom hit med brennofferet og måltidsofferet!» I full krigsrustning gikk han frem til alteret og ofret til Gud. AO2 200.7

Men da han hadde gjort det, kom Samuel. Saul gikk imot ham for å hilse ham velkommen. Samuel så straks at Saul hadde trosset det klare pålegg han hadde fått. Gjennom ham hadde Herren sagt at han på denne tiden ville åpenbare hva Israel skulle gjøre i denne krisesituasjonen. Hvis Saul hadde oppfylt vilkårene for den hjelpen Gud hadde lovt, ville Herren på mirakuløs måte ha utfridd Israel med de få som var tro mot kongen. Men Saul var så tilfreds med seg selv og det han hadde gjort, at han gikk for å møte Samuel i den tro at han fortjente ros. AO2 201.1

Samuels ansikt var preget av uro og bekymring da han spurte Saul: «Hva har du gjort?» Men Saul forsøkte å unnskylde sin formastelige handlemåte: «Jeg så at folket tok til å spre seg og gå fra meg. Du kom ikke til fastsatt tid, og filisterne samlet seg ved Mikmas. Da tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned til Gilgal og går til angrep på meg uten at jeg har bedt om Herrens velvilje, og derfor våget jeg meg til å bære fram brennofferet.» AO2 201.2

Da sa Samuel til Saul: «Du har båret deg uforstandig at. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud gav deg. For da ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider. Men nå skal ditt konge-dømme ikke stå ved lag. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og kalt ham til fyrste over sitt folk.» Så gjorde Samuel seg ferdig. Han brøt opp fra Gilgal og drog til Gibea i Benjamin. AO2 201.3

Enten kunne Israel ikke lenger være Guds folk, eller så måtte de retningslinjer som dannet grunnlaget for kongedømmet, holdes i hevd, slik at Gud fikk lede nasjonen. Hvis Israel ville tilhøre Herren helt og fullt og la de menneskelige og jordiske ønsker være underlagt Guds vilje, kunne han fortsatt være deres leder. Så lenge kongen og folket gav seg inn under Guds ledelse, kunne han være deres vern o^ verge. Kongedømmet i Israel kunnt aldri lykkes hvis de ikke helt og fuh. anerkjente Gud som øverste myndighet. AO2 201.4

Hvis Saul hadde tatt hensyn til Guds vilje i denne krisesituasjonen, kunne Gud ha utført sin hensikt gjennom ham. Men han sviktet, og viste dermed at han var uskikket til å lede folket på Guds vegne. Han ville ha ført Israel på avveier og latt sin egen vilje rå i stedet for Guds vilje. Hadde Saul vært tro, ville hans kongedømme blitt grunnfestet for fremtiden. Men fordi han sviktet, måtte Gud gjennomføre sine planer gjennom en annen. Makten måtte overlates til en som ville regjere i samsvar med Herrens vilje. AO2 201.5