Alfa og Omega 7

54/278

En befrier

Men nå stod det frem en befrier. Jan Zizka ble leder for bøhmerne. Straks etter at krigen hadde brutt ut, ble han blind, men han var en av samtidens dyktigste hærførere. I tillit til Guds hjelp og til sin rettferdige sak klarte dette folket å stå imot de kraftigste angrep. Gang på gang samlet keiseren nye styrker og trengte inn i Bøhmen, men bare for å lide ydmykende nederlag. Husittene kjente ikke dødsfrykt, og ingen kunne stå seg mot dem. Noen få år etter at krigen var begynt, døde den modige Zizka og ble etterfulgt av Prokopius. Han var ikke mindre djerv og dyktig og var på mange måter en enda bedre hærfører. AoO7 93.8

Bøhmernes fiender, som visste at den blinde krigeren var død, oppfattet dette som en gunstig anledning til å vinne tilbake det de hadde tapt. Paven kunngjorde nå et korstog mot husittene, og igjen ble en veldig hær sendt inn i Bøhmen. Men den led et fryktelig nederlag. Et nytt korstog ble kunngjort. Pavens allierte i Europa sendte soldater, penger og våpen. Mange samlet seg under pavens fane, sikre på at de endelig skulle ta knekken på de husittiske kjetterne. AoO7 94.1

Seierssikker marsjerte den veldige hæren inn i Bøhmen, men folket samlet seg for å slå angriperne tilbake. De to hærene nærmet seg hverandre, og til slutt var det bare en elv som skilte dem. Korshæren var langt den sterkeste, men i stedet for å sette over elven og angripe husittene som de hadde kommet langveis fra for å møte, ble de stående tause og stirre på motstanderne. 24 AoO7 94.2

Plutselig ble den veldige hæren grepet av en uforklarlig frykt. Uten et eneste sverdslag gikk den i opp-løsning som om den ble splittet og spredt av en usynlig makt. Mange ble drept av husitthæren som forfulgte dem som flyktet. Et stort krigsbytte falt i hendene på seierherrene, slik at krigen gjorde bøhmerne rikere i stedet for fattigere. AoO7 94.3