Alfa og Omega 7

Et udødelig livsverk

Wiclif var forberedt på at hans troskap ville koste ham livet. Kongen, paven og biskopene gikk til felles aksjon for å få has på ham, og det syntes uunngåelig at han i løpet av de nærmeste månedene ville ende sitt liv på kjetterbålet. Likevel mistet han ikke motet. «Hvorfor snakker dere om å søke en martyrkrone langt borte? Forkynn Kristi evangelium for hovmodige prelater, så blir dere snart martyrer. Skulle jeg leve og være taus? ...Aldri! La slaget komme. Jeg er parat.» ¹⁰ AoO7 74.3

Men Gud holdt sin hånd over ham. Den mannen som gjennom hele livet så tappert hadde forsvart sannheten med fare for sitt eget liv, skulle ikke falle i fiendens hender. Aldri hadde Wiclif tatt hensyn til sin egen sikkerhet, men Herren hadde beskyttet ham. Og nå, da fienden var sikker på sitt bytte, tok Gud ham bort. Idet han skulle forrette nattverd i sin menighet i Lutterworth, fikk han slag og døde kort etter. AoO7 74.4

Gud hadde gitt Wiclif et oppdrag. Han hadde lagt sannhetsordet i hans munn og beskyttet ham så det kunne nå ut til folket. Livet hans ble spart, og verket fortsatte inntil grunnvollen for det store reformasjonsarbeidet var lagt. AoO7 74.5

Wiclif kom fra den mørke middel-alderen. Han hadde ingen forgjenger som hadde etterlatt noe han kunne bygge videre på. I likhet med døperen Johannes ble han kalt til å utføre et særskilt oppdrag, og han innvarslet en ny tid. Likevel fremholdt han Bibelens budskap så harmonisk og fullstendig at de reformatorene som kom etter ham, ikke kunne gjøre det bedre. Dette gjaldt også noen av dem som kom hundre år senere. Så bred og dyp var grunnvollen, og så solid og fast var reisverket at de som kom etter ham, ikke behøvde å gjøre det om igjen. AoO7 74.6