Alfa og Omega 7

Samspill med Rom

Romerkirken har ikke oppgitt kravet om overhøyhet, og når verden og de protestantiske kirkesamfunn godtar en hviledag som pavemakten har innført, mens de forkaster den bibelske sabbat, innrømmer de i virkeligheten at kravet er berettiget. De kan påberope seg tradisjonen og kirkefedrene til støtte for endringen. Men når de gjør det, overser de det prinsippet som skiller dem fra romerkirken - at Bibelen og Bibelen alene er grunnlaget for protestantenes troslære. AoO7 375.5

En katolikk er klar over at pro-testantene bedrar seg selv når de lukker øynene for de faktiske forhold. Han gleder seg når bevegelsen for å tvinge frem helligholdelsen av søndag får vind i seilene, og er overbevist om at hele den protestantiske verden snart vil fylke seg under romerkirkens fane. AoO7 375.6

Romerkirkens tilhengere erklærer at «når protestantene hellighol- der søndagen, er dette en hyllest som de mot sin vilje viser den katolske kirke». ²⁶ Når protestantiske samfunn innskjerper helligholdelsen av søndag, er det i virkeligheten en form for tvangstilbedelse av pavemakten eller «dyret». AoO7 375.7

De som forstår hva det fjerde bud krever, men velger å holde den falske sabbat i stedet for den sanne, ærer dermed den makten som har eneansvaret for at den er blitt innført. Men når kirken påtvinger en religiøs plikt ved hjelp av verdslig makt, danner den selv et bilde av «dyret». Når helligholdelsen av søndagen blir tvunget gjennom i De forente stater, er det ensbetydende med å tvinge mennesker til å tilbe «dyret» og dets bilde. AoO7 376.1

Men kristne i tidligere tider holdt søndag i den tro at det var den bi-belske sabbat. Den dag i dag finnes det oppriktige kristne i alle kirke-samfunn, også i den katolske leir, som ærlig tror at søndag er den hviledagen Gud har innstiftet. Herren aksepterer deres oppriktighet og gode vilje. Men når helligholdelsen av søndag blir gjennomført ved lov, og verden blir opplyst om plikten til å holde den sanne sabbat, vil de som overtrer Guds bud for å lyde et påbud som bare er basert på romerkirkens autoritet, sette pavemakten over Gud. De hyller romerkirken og den makten som håndhever det som Rom har påbudt. De tilber «dyret» og dets «bilde». AoO7 376.2

Når menneskene forkaster den dagen som Gud har sagt er tegnet på hans autoritet, og i stedet helligholder den dagen som romerkirken har valgt som et tegn på sin suverenitet, aksepterer de tegnet på lydighet mot romerkirken, nemlig «dyrets merke». Først når dette er blitt tydelig fremholdt, og folk er stilt på valg mellom Guds bud og menneskebud, vil de som fortsetter å overtre Guds bud, ta «dyrets merke». AoO7 376.3

Den tredje engels budskap in-neholder den frykteligste trusel som noen gang er forkynt for mennesker. Det må være en forferdelig synd som er årsak til Guds vrede som er ublandet med nåde. Mennesker skal ikke holdes i uvitenhet om denne viktige saken. Advarselen mot denne synden skal kunngjøres før Guds straffedommer faller, så alle kan vite hvorfor straffen kommer, og de kan ha mulighet til å unngå den. AoO7 376.4

Profetien sier at den første engelen forkynner et budskap for «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk». Den tredje engelens advarsel, som er en del av det samme trefoldige budskapet, skal ikke bli mindre kjent. Ifølge profetien skal det forkynnes med høy røst av en engel som flyr høyt oppe under himmelhvelvet, og det vil tiltrekke seg verdens oppmerksomhet. AoO7 376.5

I denne konflikten blir hele kris-tenheten delt i to leirer - de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus, og de som tilber dyret og dets bilde og tar dets merke. Selv om kirke og stat forener sine krefter for å tvinge «alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller» til å ta «dyrets merke», vil Guds folk ikke ta imot det. AoO7 376.6

Profeten på Patmos ser dem «som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dets navn». De står på glasshavet med «Guds harper i hendene og synger den lovsangen som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet». ²⁷ AoO7 377.1