Alfa og Omega 7

De mørke århundrer

1 det sjette århundre var pavedøm-met fast etablert. Keiserbyen ble ho-vedsete, og romerbispen ble erklært å være overhode for hele kirken. He-denskapet hadde veket plassen for pa-vedømmet. Draken hadde gitt dyret «sin kraft og sin trone og stor makt». AoO7 42.1

Nå begynte den pavelige under-trykkelsesperioden på 1260 år som er forutsagt i Daniels bok og Johannes’ åpenbaring. ⁶ De kristne ble tvunget til å velge enten å oppgi sin tro og akseptere pavelige seremonier i sin gudsdyrkelse, eller å dø i fengsel, på pinebenken, på bålet eller skafottet. AoO7 42.2

Her gikk Jesu ord i oppfyllelse: «Dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.» Forfølgelsen av de trofaste kristne ble nå voldsommere enn noen gang før, og verden ble en stor slagmark. I mange hundre år måtte menigheten søke tilflukt på ensomme og bortgjemte steder. Profeten sier: «Kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand for henne, så hun der i 1260 dager kunne få mat og det hun trengte til.» ⁷ AoO7 43.1

Da romerkirken kom til makten, begynte den mørke tidsalder. Mørket ble tettere etter hvert som kirkens makt vokste. Troen ble overført fra Kristus, den sanne grunnvoll, til paven i Rom. I stedet for å stole på Guds Sønn og søke syndsforlatelse og frelse hos ham, begynte folk å se opp til paven og de prester og prelater som han utstyrte med myndighet. Folk ble opplært til å tro at paven var deres mellommann, og at ingen kunne komme til Gud uten gjennom ham. Videre at han var Guds stedfortreder og derfor hadde krav på ubetinget lydighet. Hvis noen nektet å under-ordne seg, ble de hardt straffet både på kropp og sjel. AoO7 43.2

På den måten ble folks sinn vendt bort fra Gud, til feilende, villfarne og grusomme mennesker, ja, til selve mørkets fyrste som utøvde sin makt gjennom dem. Synden opptrådte i hellighetens forkledning. Når Guds ord blir undertrykt, og mennesket betrakter seg selv som suverent, kan vi ikke vente annet enn svik, bedrag og utskeielser. Da menneskelige lover og tradisjoner kom i høysetet, oppstod de fordervelige tilstander som alltid følger når Guds bud blir satt til side. AoO7 43.3

Dette var en farlig tid for Guds menighet. De trofaste fanebærere var i fåtall. Selv om det hele tiden fantes sannhetsvitner, var det tider da villfarelse og overtro så ut til å få fullstendig overhånd, og at sann kristentro skulle bli utryddet. Evan-geliet ble tapt av syne mens religiøst formvesen bare økte, og folk ble tynget av harde krav. AoO7 44.1

De ble ikke bare lært opp til å betrakte paven som sin mellom-mann, men også til å stole på egne gjerninger som et sonemiddel for synd. For å dempe Guds vrede og vinne hans gunst ble det blant mye annet forlangt at de skulle foreta lange pilegrimsreiser, gjøre botsøvelser, tilbe relikvier, bygge kirker, altere og helgenskrin og gi store pengegaver til kirken, som om Gud var lik et menneske on kunne bli sint for bagateller eller blidgjort ved gaver og botsøvelser. AoO7 44.2