Alfa og Omega 7

Lignelsen om de ti brudepikene

Også lignelsen i Matt 25 om de ti brudepikene kaster lys over er-faringen til dem som ventet Jesu gjenkomst. I Matt 24 svarte Jesus på disiplenes spørsmål om tegnet på hans komme og verdens ende. Han nevnte noen av de viktigste begivenhetene i verdenshistorien og kirkehistorien like fra hans første til hans annet komme, nemlig øde-leggelsen av Jerusalem, forfølgelsen av menigheten under hedenskapet og pavedømmet, solog måneformørkelsen og stjernefallet. Der-etter talte han om sin gjenkomst og fortalte lignelsen om de to slags tje-nere som venter på hans komme. AoO7 332.3

Matt 25 begynner med ordene: «Da skal himmelriket være likt ti brudepiker.» Dette viser menigheten i den siste tid, det samme som er omtalt i slutten av kap. 24.1 lig-nelsen er deres erfaring fremstilt i form av et østerlandsk bryllup. AoO7 332.4

«Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» AoO7 332.5

Man mente at brudgommens kom-me fremstilte Kristi gjenkomst slik som kunngjort i den første engels budskap. Den omfattende vekkelsen som fant sted i forbindelse med kunngjøringen av Jesu snare gjen- komst, svarte til brudepikene som gikk for å møte brudgommen. Både i denne lignelsen og i Matt 24 er to slags mennesker fremstilt. Alle hadde med seg hver sin lampe, Bi-belen, og i lyset fra den gikk de ut for å møte brudgommen. AoO7 332.6

«De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De klo-ke tok med olje på kannene sine sammen med lampene.» Disse hadde fått del i Guds nåde, Den Hellige Ånds fornyende, opplysende kraft som gjør hans ord til en lykt for vår fot og et lys på vår sti. Gudfryktige som de var, hadde de studert Den hellige skrift for å forstå sannheten, og hadde i oppriktighet søkt å oppnå renhet i sinn og atferd. De hadde en personlig opplevelse, en tro på Gud og hans ord som skuffelse eller utsettelse ikke kunne rokke. AoO7 333.1

De uforstandige «tok med seg lampene sine, men ikke olje». De handlet impulsivt. Det alvorlige bud-skapet hadde skremt dem. Men de stolte på de andres tro. De var til-fredse med de gode følelsers bla-frende lys, og hadde ikke den riktige forståelse av sannheten eller av virkelig omvendelse. De hadde gått ut for å møte Herren, fulle av håp om å få lønn straks. Men de var ikke forberedt på skuffelse og utsettelse. Da prøvene kom, sviktet troen, og lyset holdt på å slokne. AoO7 333.2

«Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen.» Denne forsinkelsen svarer til ventetiden før Jesu gjen-komst, skuffelsen og den tilsynela-tende forhaling. Uvissheten gjorde at de som var overfladiske og lunkne, begynte å miste interessen og pågangsmotet. Men de som hadde basert sin tro på et personlig kjenn-skap til Bibelen, stod på klippegrunn og ble ikke revet med av skuffelsen. Men de sovnet alle sammen. Den ene gruppen var like-gyldig og oppgav troen. Den andre ventet tålmodig på klarere lys. Men den natten da de ble satt på prøve, var det som om også de holdt på å miste noe av sin iver og hengiven-het. De lunkne og overfladiske kunne ikke lenger støtte seg til de andres tro. Enhver måtte klare seg selv. AoO7 333.3