Alfa og Omega 7

Håpets dør

Kristi død som hadde knust disiplenes håp, ble den begivenheten som for evig stadfestet håpet. Selv om den førte til bitter skuffelse, var den det beste beviset for at det de hadde trodd på, var sant. Begiven-heten som hadde gjort dem sorgfulle og fortvilt, åpnet håpets dør for alle Adams etterkommere. Den er grunnlaget for håpet om evig liv og salighet for alle trofaste gjennom alle tider. AoO7 296.5

Gud virkeliggjorde sin gode hen-sikt endog gjennom skuffelsen di-siplene opplevde. Han hadde vunnet dem ved den guddommelige kraften i sin undervisning, for «aldri har noe menneske talt slik som denne mannen». Likevel var kjærlighetens edle metall blandet med stolthetens, selviskhetens og ærgjerrighetens slagg. Selv da de var samlet for å feire pisken, da Jesus alt var på vei inn i skyggen av Getsemane, var det strid blant dem om hvem som skulle være den storste. De drømte om tronen, kronen 02 herligheten, mens skam 02 dodsansst ventet dem i Getsemane, under rettergangen og på Golgata. AoO7 296.6

Det var stolthet og lyst til verds-lig ære som fikk dem til å holde så krampaktig fast på tidens falske oppfatning, i stedet for a gi akt på det som Jesus hadde sagt om rikets sanne natur og om sin lidelse og dod. Villfarelsen forte til en hard, men nodvendig prove som Gud tillot for å rettlede dem. AoO7 297.1

Disiplene hadde misforstått me-ningen med budskapet og var ikke klar over hva som ventet dem. Likevel forkynte de varselsbudskapet som Gud hadde gitt, og Herren lønnet dem for deres troskap og ly-dighet. De ble betrodd å forkynne budskapet om den oppstandne Herre for alle folkeslag. For å bli beredt for denne oppgaven måtte de ha den erfaringen som syntes så bitter. AoO7 297.2