Alfa og Omega 7

Et gledens budskap

Likesom Gud sendte Noah for å varsle verden om storflommen, sendte han budbærere for å kunngjøre at den endelige dommen er nær. Og likesom Noahs samtidige lo foraktelig av det som denne rettferdighetens talsmann forutsa, var det mange på Millers tid, endog blant bekjennende kristne, som gjorde narr av advarselen. AoO7 290.3

Hvorfor var kristenheten så lite velvillig stemt overfor forkynnelsen av Kristi gjenkomst? Fordi Herrens komme betyr sorg og fortvilelse for de ugudelige, men glede og håp for de trofaste. Dette budskapet har vært til trøst for Guds folk gjennom alle tider. Hvorfor har det da, i likhet med dets opphavsmann, vært en «snublestein og en klippe til fall» for dem som gav seg ut for å være hans folk? Herren selv sa jo til disip-lene: «Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» ³² AoO7 290.4

Jesus forutså sorgen og ensom-heten hos disiplene og sendte engler for å trøste dem med forsikringen om at han selv ville komme igjen på samme måte som han for opp til himmelen. Da disiplene stod og stirret opp for å få et siste glimt av ham, fikk de høre disse ordene: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra de-re, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» AoO7 290.5

Englenes ord vakte nytt håp. Di-siplene «vendte så tilbake til Jeru-salem i stor glede. Siden var de sta-dig i templet og lovpriste Gud».³³ De gledet seg ikke fordi Jesus hadde forlatt dem, og de var blitt alene tilbake for å kjempe mot prøver og fristelser, men fordi englene hadde forsikret dem om at han skulle kom-me tilbake. AoO7 290.6

På samme måte som da englene kunngjorde budskapet 0111 Kristi komme for hyrdene ved Betlehem, burde budskapet om hans gjenkomst også nå være et gledens budskap. De som virkelig elsker Jesus, kan ikke annet enn glede seg over Bibelens budskap om at han som er grunnlaget for deres håp om evig liv, skal komme igjen, ikke for å bli hånet, foraktet og forkastet som da han kom første gang, men i kraft og herlighet for å frelse sitt folk. De som ikke elsker ham, vil gjerne at han skal holde seg borte. Det finnes ikke noe tydeligere bevis på at kristenheten har vendt seg bort fra Gud enn den irritasjon og uvilje som dette himmelsendte budskapet vekker. AoO7 291.1

De som tok imot budskapet om Kristi gjenkomst, ble klar over nød-vendigheten av å vende om og yd-myke seg for Gud. Mange hadde len-ge vaklet mellom Kristus og verden. Nå følte de at det var på tide å ta et standpunkt. Det som tilhørte evig-heten, ble noe nytt for dem. Him-melen kom så nær, og de følte seg skyldige for Gud. ³⁴ AoO7 291.2

Hos mange ble det åndelige liv fornyet. De ble klar over at tiden var kort, og at det de skulle gjøre for sine medmennesker, måtte gjøres snart. Det jordiske bleknet, og evigheten åpnet seg for dem. Alt som angikk deres evige ve og vel, fortrengte det som hørte verden til. Guds And hvilte over dem og gav dem kraft til å appellere alvorlig til trosfeller og andre om å berede seg for Herrens dag. Deres hvcrdagskristendom var et taust vitnesbyrd og en stadig irettesettelse til nominelle og uengasjerte kirkemedlemmer. De ville helst ikke bli forstyrret i sitt fornøyelsesliv, sitt pengejag og sine verdslige ambisjoner. Derfor var de fiendtlig stemt til adventtroen og dem som forkynte den. AoO7 291.3

Da det viste seg at begrunnelsen for den profetiske tidsregningen ikke kunne gjendrives, forsøkte mot-standerne å hindre at folk undersøkte saken, og de sa at profetiene var forseglet. Slik fulgte protestantene i katolikkenes spor. Mens romerkirken holdt Bibelen tilbake fra folk, hevdet de protestantiske kirker at en viktig del av Den hellige skrift - nettopp den som inneholder spesiell undervisning for vår tid - ikke var til å forstå. AoO7 291.4

Predikanter og andre erklærte at profetiene i Daniels bok og Johan-nes’ åpenbaring var ubegripelige mysterier. Men Kristus henviste di-siplene til profeten Daniels ord om ting som skulle skje på deres tid, og sa: «Forstå det, den som leser!» ³⁵ AoO7 291.5