Alfa og Omega 7

161/278

Fra forfølgelse til frihet

De flyktet fra hus, eiendom og le-vebrød og ble fremmede i et ukjent land blant et folk med et annet språk og andre skikker. De var nødt til å ta arbeid som de var ukjent med, for å tjene til det daglige brød. Middelaldrende menn som hele sitt liv hadde dyrket jorden, måtte nå gå over i annet yrke. Men de fant seg i det uten å klage, og kastet ikke bort tiden i ørkesløs gremmelse. Enda de fleste var fattige, takket de Gud for hans velgjerninger og gledet seg over et uforstyrret åndelig fellesskap. «De visste at de var pilegrimer og la ikke så stor vekt på det materielle. I stedet så de opp mot himmelen, deres kjæreste fedreland, og følte seg oppmuntret og styrket.» 3 AoO7 249.1

Midt under prøvelser og land-flyktighet ble kjærligheten og troen styrket. De stolte på Herrens løfter, og han sviktet dem ikke i nødens stund. Engler var til stede for å oppmuntre og støtte dem. Og da Guds finger syntes å peke ut over havet til et landområde der de selv kunne grunnlegge en stat og gi sine barn trosfrihetens dyrebare arv, drog de av gårde uten å nøle. AoO7 249.2

Gud tillot at hans folk møtte mot-gang for å forberede dem til å oppfylle hans hensikt. Menigheten var blitt fornedret for at den kunne bli opphøyet. Nå ville Gud åpenbare sin makt for dens skyld, så verden enda en gang skulle få se at han ikke svikter dem som stoler på ham. Han ledet begivenhetene slik at både Satans vrede og onde menneskers utspill bare tjente til å fremme hans ære og føre hans folk til et trygt sted. Forfølgelse og landflyktighet åpnet veien til frihet. AoO7 249.3