Alfa og Omega 7

Last og luksus

Hoffet var preget av luksus og last. Folket og herskerne stolte ikke på hverandre. Det myndighetene foretok seg, ble sett på med mistro som utslag av selvisk beregning. I mer enn et halvt hundre år før revolusjonen satt Ludvig 15. på tronen. Til og med i de onde dagene utmerket han seg som en dorsk, forlystelsessyk og sanselig hersker. Aristokratiet var fordervet og tyrannisk, de underpriviligerte var fattige og uvitende, staten var i økonomiske vanskeligheter og folk var forbitret. AoO7 240.2

Man behøvde derfor ikke være profet for å forutse en fryktelig reaksjon. Som svar på rådgivernes advarsler pleide kongen svare: «Prøv å holde det gående så lenge jeg lever. Etter min død får det gå som det vil.» Man forsøkte å få i stand en reform, men forgjeves. Kongen var nok klar over manglene, men han hadde hverken mot eller styrke til å bøte på dem. Katastrofen som Frankrike gikk i møte, kom tydelig til uttrykk i den likeglade, egoistiske måten han reagerte på: «Etter meg kommer syndfloden!» AoO7 240.3

Ved å spille på kongens og over-klassens mistenksomhet hadde ro-merkirken fått dem til å holde folket nede. Dette ville svekke staten slik at kirken fikk makt både over den og folket. Kirkens menn var fremsynte nok til å innse at for å få menneskene fullstendig i sin makt, måtte den lenkebinde deres åndsliv. Den sikreste måten å holde dem nede på, var å gjøre dem ute av stand til å bruke friheten. Tusen ganger verre enn de fysiske lidelser som kirkens politikk førte til, var den moralske nedverdigelsen. Uten kjennskap til Bibelen, og prisgitt hykleriets og selviskhetens læremestre, sank folk ned i uvitenhet, overtro og last, helt ute av stand til å være herre i eget hus. AoO7 240.4

Men det utviklet seg helt annerledes enn romerkirken hadde regnet med. I stedet for å holde massene i blind underkastelse under kirkens dogmer førte det til opprør og gudsfornekteri. Folk foraktet pavemakten og oppfattet den som prestepolitikk, og mente at prestene var med på å holde dem nede. De kjente ingen annen gud enn romerkirkens, og dens lære var deres eneste religion. De mente at kirkens griskhet og grusomhet stammet fra Bibelen, og derfor ville de ikke ha noe med den å gjøre. AoO7 240.5