Alfa og Omega 7

Åndelig armod

Pavedømmet hadde begynt det verket som ateismen nå fullførte. Romerkirkens politikk hadde ført til de sosiale, politiske og religiøse tilstander som drev Frankrike mot ruin. Historiske skildringer går ut på at kongen og kirken hadde skylden for utskeielsene under revolusjonen. Når rett skal være rett, var det kirken som hadde ansvaret. Pavedømmet hadde påvirket kongene til å motarbeide reformasjonen. Den var blitt fremstilt som en fiende av kronen og et uroelement som ville bli en fare for nasjonens fred og harmoni. Det var ånden fra Rom som fremkalte grusomhetene og den harde undertrykkelsen som kongen satte i verk. AoO7 237.3

Frihetstanken fulgte Bibelen. Overalt hvor evangeliet fikk innpass, våknet folk. De begynte å kaste av seg lenkene som hadde gjort dem til slaver under uvitenhet, last og overtro, og begynte å tenke og handle som selvbevisste mennesker. Fyrstene la merke til dette og skalv av frykt for deres brutale fremferd. AoO7 237.4

Romerkirken nølte ikke med å egge dem til mistenksomhet og frykt. I 1525 sa paven til kongen av Frankrike: «Denne galskap (protestantismen) vil ikke bare forvirre og ødelegge religionen, men også myndighetene, adelen, all lov og orden og enhver rangorden.» Noen få år senere kom en pavelig nuntius med denne advarselen til kongen: «Unngå å bli bedratt. Protestantene vil ødelegge både det borgerlige og religiøse system. ...Tronen er i like stor fare som alteret. ...En ny religion vil nødvendigvis føre til en ny styreform.» ²⁰ AoO7 237.5

Teologene appellerte til folks fordom ved å erklære at protestantismen «lokker menneskene bort i noe nytt og tåpelig. Den fjerner borgernes hengivenhet for kongen og ødelegger både kirke og stat». På den måten klarte romerkirken å sette Frankrike opp mot reformasjonen. Det var for å bevare kongemakten, beskytte adelen og opprettholde lovene at forfølgelsens sverd ble trukket. ²¹ AoO7 237.6

Lite ante landets herskere om føl-gene av denne skjebnesvangre poli-tikken. Bibelens budskap ville ha lært folk rettferd, avhold, sannhet, likhet og nestekjærlighet - de prin-sipper som er grunnlaget for en na-sjons trivsel og vekst. «Rettferd løf-ter et folk.» «Tronen trygges ved rettferd.» «Rettferdigheten skal bringe fred, dens frukt blir evig ro og trygghet.» ²² AoO7 238.1