Alfa og Omega 7
Metodistene forfulgt
Det var en ulendt vei Guds tjenere måtte gå. Lærde og innflytelsesrike personer motarbeidet dem. Etter en tid viste mange prester en fiendtlig holdning, og kirkedørene ble stengt for den rene tro og for dem som forkynte den. Når prestene nektet dem adgang til prekestolen, kom mørkets, uvitenhetens og ugudelighetens krefter i virksomhet. Gang på gang unngikk John Wesley døden ved et Guds mirakel. Da pøbelen en gang ble egget opp mot ham, og det ikke syntes å være noen utvei, kom et himmelsk vesen i menneskeskikkelse bort til ham. Pøbelen vek unna, og han unnslapp til et sikkert sted. AoO7 222.4
I begynnelsen måtte metodistene, både legfolk og predikanter, tåle hån og forfølgelse både fra statskirkens medlemmer og fra ikkekristne som ble egget opp ved falsk informasjon. De ble stilt for retten, men det var bare proforma, for rettferd forekom sjelden ved domstolene på den tiden. AoO7 222.5
Ofte ble de utsatt for vold fra folk som var etter dem. Pøbelen gikk fra hus til hus, ødela eiendom og innbo, plyndret etter som de fant for godt og opptrådte brutalt mot folk av begge kjønn i alle aldrer. I noen tilfeller ble det slått opp plakater med oppfordring til dem som ønsket å være med og knuse vinduer hos metodistene og plyndre hjemmene deres, om å møte frem på nærmere angitt sted. AoO7 222.6
Disse åpenbare brudd både på Guds og menneskers lover fikk passere upåtalt. Det ble gjennomført en systematisk forfølgelse mot en gruppe mennesker som hadde den ene feilen at de prøvde å lede syndere fra fordervelse til hellighet. AoO7 223.1
John Wesley sa om det han selv og trosfellene hans ble beskyldt for: «Noen påstår at disse menneskene har en falsk, feilaktig og svermerisk lære, at den er ny og tidligere ukjent, at det er kvekerisme, fanatisme og katolisisme. Alle disse påstander er allerede rykket opp med rot, for det er klart påvist at hvert eneste punkt er Bibelens tydelige lære, slik den tolkes av vår egen kirke. Derfor kan den hverken være falsk eller uriktig, forutsatt at Bibelen er sann. AoO7 223.2
Andre sier at læren er for streng, at veien til himmelen blir for trang. Dette er i grunnen den virkelige innvending og var en gang nesten den eneste. Den ligger skjult bak tusen andre innvendinger som trer frem under forskjellige former. Men gjør de veien til himmelen trangere enn vår Herre og hans apostler gjorde? Er deres lære strengere enn Bibellens? Se bare på noen få tydelige skriftord: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av Ml din makt.» «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.» «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» AoO7 223.3
Hvis deres lære er strengere enn dette, er det grunn til å irettesette dem. Men dere vet med dere selv at det ikke er slik. Hvem kan være mindre streng uten å forfalske Guds ord? Kan noen forvalte Guds hemmeligheter med troskap dersom de forandrer noe av det hellige som er betrodd dem? De kan ikke fjerne eller avsvekke noe. De er nødt til å si til alle mennesker: Vi kan ikke endre Bibelen etter deres smak. Dere må enten ta den som den er, eller gå evig fortapt. AoO7 223.4
Her er den virkelige årsaken til at folk klager over «disse menneskenes manglende godgjørenhet». Mangler de godgjørenhet? På hvilken måte? Gir de ikke mat til de sultne og klær til de nakne? Det blir svart at dette ikke er problemet, at det ikke er noe å utsette på dem i så måte, men de er så harde i sin dom. De mener at ingen andre enn deres likesinnede kan bli frelst.» 12 AoO7 223.5