Alfa og Omega 7

Utryddelsesaksjonen

Under høytidelig ed gikk de nå inn for å utrydde kjetteriet. Det skjedde i domkirken der «fornuftens gudinne» nesten tre hundre år senere ble satt på tronen av det folket som hadde glemt den levende Gud. På ny satte opptoget seg i bevegelse, og folkets representanter begynte å gjennomføre det oppdra get de hadde svoret å utføre. Med korte mellomrom var det reist skafotter der de protestantiske kristne skulle brennes levende. Det var ordnet slik at bålene skulle tennes når kongen nærmet seg, og opptoget skulle stanse for å overvære avrettingen. ²⁵ AoO7 194.6

Torturen som Kristi vitner ble utsatt for, er for grusom til å bli omtalt i detalj. Men martyrene vaklet ikke. En av dem svarte da han ble oppfordret til å tilbakekalle: «Jeg tror bare på det som profetene og apostlene i sin tid forkynte, det som alle de hellige trodde på. Min tro er så rotfestet i Gud at den vil stå imot alle helvetes makter.» ²⁶ AoO7 195.1

Gang på gang stanste prosesjonen ved torturstedene. Da den kom tilbake til utgangspunktet foran slottet, spredte mengden seg. Kongen og prelatene trakk seg tilbake, vel tilfreds med dagens avrettinger, og de lovte hverandre at de skulle fortsette det arbeidet de hadde begynt, inntil kjetteriet var fullstendig utryddet. AoO7 195.2

Fredens evangelium som Frankrike hadde forkastet, ble bare altfor snart utryddet, og konsekvensen var fryktelig. Den 21. januar 1793, nøyaktig 258 år fra den dagen da Frankrike høytidelig hadde forpliktet seg til å utrydde tilhengerne av reformasjonen, drog et annet opptog gjennom gatene i Paris, men i en helt annen hensikt. På ny var kongen midtpunktet. Igjen var det rop og oppstyr. På ny hørtes kravet om fle re ofre, og enda en gang ble det reist sorte skafotter. AoO7 195.3

Også denne dagen endte med gru-fulle avrettinger. Ludvig 16., som satte seg kraftig til motverge mot fangevokterne og bødlene, ble slept til retterstedet og holdt med makt inntil bøddeløksen falt og hodet rullet ned fra skafottet. Kongen var ikke det eneste offer. Omtrent på samme sted ble 2800 mennesker halshogd i de blodige dagene under terrorregimet. ²⁷ AoO7 195.4

Reformasjonen hadde åpnet Bi-belen for verden. Den opplyste men-neskene om Guds lov og hvor nød-vendig det er å etterleve den. I sin grenseløse kjærlighet hadde Gud vist menneskene sitt rikes lover og grunnsetninger. Herren hadde sagt: «Dere skal legge vinn på å leve etter dem; da vil andre folk holde dere for å være kloke og forstandige. Når de hører alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!»» ²⁸ Da Frankrike forkastet Guds gave, banet det veien for anarki og ruin, og den uunngåelige følgen var revolu-sjonen og redselsregimet. AoO7 195.5