Alfa og Omega 4

Han oppmuntret alle

Han lærte alle å verdsette de talenter de var utrustet med, og som ved riktig bruk ville sikre dem evige rikdommer. Han tok avstand fra all forfengelighet og tomhet, og ved sitt eget eksempel viste han at hvert øyeblikk rommer muligheter som kan få evige følger, at tiden må vernes som en skatt og benyttes til hellige formål. Han be-traktet ikke noe menneske som verdi-løst, men prøvde å gjøre bruk av frel-sens legemiddel på hver enkelt. Uansett hvem han var sammen med, fremholdt han alltid noe som passet i situasjonen. De mest primitive og minst lovende personer prøvde han å inngi håp, og forsikret dem om at de kunne bli ulas-telige og uskyldige og oppnå en karak-ter som klart ville vise at de var Guds barn. AoO4 70.1

Ofte traff Jesus slike som hadde dre-vet omkring under Satans kontroll, og som ikke hadde kraft til å rive seg løs fra hans garn. Til et slikt motløst, sykt, fristet og fallent menneske talte han ømt og medlidende. Han sa det som trengtes og som folk forstod. Han traff andre som kjempet en tvekamp med sjelefienden, og som han oppmuntret til å holde ut. Han forsikret dem om at de ville seire, for Guds engler var på de-res side. Dem han hjalp på denne måten, var overbevist om at her var det en som de kunne ha fullkommen tillit til. Han ville ikke røpe de hemmelighetene som de betrodde ham. AoO4 70.2

Jesus helbredet både kropp og sjel. Han var interessert i enhver lidelse han ble oppmerksom på, og alle som led, fikk lindring. I hans vennlige ord var det en beroligende balsam. Ingen kunne si at han hadde utført et mirakel. Men kraften — kjærlighetens legende kraft—strømmet ut fra ham til de syke og sorgfulle. Slik virket han på en still-ferdig måte helt fra sin barndom av. Dette var grunnen til at så mange hørte på ham med glede da han begynte sin offentlige virksomhet. AoO4 70.3

I sin barndom, ungdom og mann- domstid var Jesus likevel mest alene. «Alene tråkket jeg vinpressen, av fol-kene var ingen med meg.» ⁸Han bar den fryktelige byrde for menneskenes frelse. Han visste at dersom det ikke skjedde en avgjort forandring i men-neskeslektens leveregler og forsett, ville alle gå fortapt. Dette tynget ham, og in-gen kunne fatte den byrde som hvilte på ham. Fylt av et påtrengende motiv virkeliggjorde han hensikten med sitt liv — at han selv skulle være menneskenes lys. AoO4 70.4