Alfa og Omega 4

24/256

Oppdratt og undervist etter bibelsk modell

Med dypt alvor fulgte Jesu mor med i utviklingen av hans evner og krefter, og merket seg fullkommen- hetens preg i hans karakter. Med glede søkte hun å stimulere hans oppvakte, mottagelige sinn. Den Hellige Ånd gav henne visdom til å samarbeide med de himmelske krefter for å utvikle dette barnet som kunne gjøre krav på at ingen annen enn Gud var hans far. AoO4 49.4

Fra de tidligste tider hadde de trofaste i Israel vist stor omsorg for de unges oppdragelse og utdanning. Herren hadde påbudt at barna helt fra de var ganske små skulle bli undervist om hans godhet og storhet, i forste rekke slik dette var åpenbart i hans lov og i Israels historie. Sang, bønn og undervisning fra Skriften skulle tilpasses den enkeltes modenhet. Fedre og mødre skulle lære barna at Guds lov er et uttrykk for hans natur, og når de tok imot lovens prinsipper, ble Guds bilde preget i sjel og sinn. Mye av undervisningen var muntlig, men de unge lærte også å lese de hebraiske skrifter, for de gammeltestamentlige pergamentrullene kunne de studere uhindret. AoO4 49.5

På Kristi tid ble en bygd eller by som ikke sørget for den religiøse ut-danning av de unge, ansett for å være under Guds forbannelse. Likevel var undervisningen blitt mye av en form-sak, for tradisjonen hadde i høy grad fortrengt Skriften. Sann utdanning ville lede de unge til å «søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham”.2 AoO4 50.1

Men de jødiske lærere var bare opptatt av seremonielle spørsmål. Sinnet ble fylt med stoff som var ver-diløst for eleven, og som ikke ville passe inn i himmelsk sammenheng. Den erfaring som oppnås ved person-lig å ta imot Guds ord, hadde ingen plass i undervisningssystemet. Opptatt som elevene var av dagligdagse ting, fikk de ingen stille stunder til samfunn med Gud. De hørte ikke hans stemme som talte til hjertet. Mens de søkte kunnskap, vendte de seg bort fra ham som er kilden til visdom. De store og vesentlige ting i tjenesten for Gud ble forsømt. Grunnsetningene i loven ble fordunklet. Det som ble betraktet som fremragende utdanning, var den største hindring for virkelig utvikling. Rabbinernes undervisning virket hemmende på de unges evner, og de ble trangsynte og innsnevret i sin tankegang. AoO4 50.2