Alfa og Omega 4
Peters bekjennelse
Jesus ville nå fortelle dem om de li-delser som ventet ham. Men først gikk han til et avsides sted og bad om at de måtte bli beredt til å ta imot det han ville si dem. Da han kom tilbake til dem, fortalte han ikke straks det han ønsket å si. Før han gjorde det, gav han dem anledning til å bekjenne sin tro på ham, så de kunne bli styrket til prøven som ville komme. Han spurte: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» AoO4 354.1
Med sorg måtte disiplene medgi at Israel hadde sviktet når det gjaldt å anerkjenne Messias. Når folk så miraklene han utførte, hadde riktignok noen sagt at han måtte være Davids sønn. Folkemengden som han hadde mettet ved Betsaida, hadde ønsket å utrope ham til Israels konge. Mange var beredt til å ta imot ham som en profet, men de trodde ikke han var Messias. AoO4 354.2
Deretter talte Jesus direkte til disip-lene. «Og dere,” spurte han, «hvem sier dere at jeg er?” Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.” AoO4 354.3
Fra første stund hadde Peter trodd at Jesus var Messias. Mange andre var blitt overbevist av det døperen Johan-nes hadde forkynt. De hadde tatt imot Kristus, men hadde begynt å tvile på Johannes’ misjon da han ble fengslet og henrettet. Og nå tvilte de på at Jesus var den Messias de hadde ventet så lenge på. Mange av dem som med brennende iver hadde ventet på at Jesus skulle innta sin plass på Davids trone, forlot ham da de forstod at han ikke hadde noen slik hensikt. Men Peter og hans vennekrets sviktet ikke i sin tro. Usikkerheten hos dem som lovpriste ham den ene dagen og fordømte ham den neste, tilintetgjorde ikke troen hos Jesu trofaste etter-følger. Peter erklærte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.” Han ventet ikke på at Jesus skulle bli kronet med kongelige æresbevisninger, men tok imot ham i hans ydmykelse og fornedrelse. AoO4 354.4
Peter hadde gitt uttrykk for de tolv disiplenes tro. Likevel var det mye som manglet på at de forstod Kristi misjon. Selv om prestenes og rådsher-renes motstand og uriktige fremstil-ling ikke kunne skille dem fra Kristus, ble de temmelig rådville. De så ikke veien klart foran seg. Innflytelsen fra det de tidligere var opplært i — rabbi-nernes undervisning og tradisjonens makt — begrenset deres syn på sann-heten. AoO4 354.5
Fra tid til annen skinte stråler av Jesu dyrebare lys på dem. Likevel var det ofte som om de famlet seg frem mellom mørke skygger. Men denne dagen, før de ble stilt overfor den store trosprøven, hvilte Den Hellige And over dem med kraft. For en kort stund ble deres blikk vendt bort fra «det synlige” så de kunne se «det usynlige”. 2 Under menneskeskikkelsen skimtet de Guds Sønns herlighet. AoO4 354.6
Jesus svarte Peter: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.” AoO4 355.1
Det som Peter her hadde vitnet om, er grunnlaget for den troendes tro. Det er den som er det evige liv, ifølge Kristi eget utsagn. Å eie denne kunnskap var ingen grunn til selvopphøy- else. Det var ikke på grunn av Peters egen visdom eller godhet at den var blitt åpenbart for ham. Et menneske kan aldri av seg selv oppnå kunnskap om det guddommelige. «Den er høyere enn himmelen — hva kan du gjø-re? og dypere enn dødsriket — hva vet du?” Bare barnekårets ånd kan åpenbare dybdene i Gud. «Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke,... dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.» «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham.» At Peter oppfattet Kristi herlighet, var et vitnesbyrd om at han var «opplært av Gud».3 «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg.” AoO4 355.2