Alfa og Omega 4

Jesus provoserer henne

Kristus svarte ikke straks på kvin-nens bønn. Han møtte denne representanten for en foraktet folkegruppe slik som jødene ville ha gjort. Hensikten var at disiplene skulle få et inntrykk av den kalde og hjerteløse måten jødene ville ha opptrådt på i et slikt tilfelle. Men da han etterpå oppfylte hennes bønn, gjorde han det klart for dem at det var en slik medlidenhet han ville de skulle vise mot mennesker som var rammet av ulykke. AoO4 343.2

Selv om Jesus ikke straks svarte på kvinnens bønn, mistet hun ikke troen. Da han gikk videre som om han ikke hørte henne, fulgte hun etter og fortsatte å trygle ham. Disiplene ble irritert fordi hun var så påtrengende, og bad Jesus om å avvise henne. De så at han behandlet henne på en likegyldig måte, og derfor gikk de ut fra at han bifalt den fordom jødene hadde mot kanaa- neerne. Men det var en medlidende frelser kvinnen henvendte seg til. Som svar på disiplenes oppfordring sa Jesus: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.” Selv om dette svaret syntes å stemme med jødenes fordom, rommet det en irettesettelse til disiplene. Senere oppfattet de dette som en påminnelse om det han ofte hadde fortalt dem: at han kom til verden for å frelse alle som ville ta imot ham. AoO4 343.3

Med økt alvor trengte kvinnen på med sin sak. Hun kastet seg ned for Jesus og ropte: «Herre, hjelp meg!» Fremdeles lot Jesus som om han av-viste hennes bønner i samsvar med jødenes ufølsomme fordom. «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» Dette var i virkeligheten det samme som å hevde at det ikke var riktig å ødsle de velsignelser som var gitt til Guds utvalgte folk, på fremmede og dem som ikke hørte til Israel. AoO4 343.4

Dette svaret ville ha tatt motet fra hvem som helst. Men kvinnen forstod at hennes anledning var kommet. Bak Jesu tilsynelatende avslag øynet hun en medlidenhet som han ikke kunne skjule. «Det er sant, Herre,» svarte hun, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.» Selv om barna i huset spiser sammen med familien, lar man ikke hundene være uten mat. De har rett til de smulene som faller fra det veldekte bordet. Israel hadde fått rike velsignelser, men var det ikke også en velsignelse til henne? Hun ble betraktet som en hund. Hadde da ikke også hun krav på en smule av hans overflod? AoO4 343.5

Jesus hadde nettopp forlatt sitt virkefelt fordi fariseerne og de skriftlærde prøvde å ta ham av dage. De murret og klaget og viste vantro og bitterhet, og de forkastet den frelse som ble tilbudt dem i så rikt monn. Her møter Jesus en som tilhører en ulykkelig og foraktet folkegruppe som ikke har fått del i lyset fra Guds ord. Likevel blir hun straks påvirket av hans guddommelige innflytelse, og hun har en ubetinget tro på at han er i stand til å gi henne det hun ber om. Hun ber om de smuler som faller fra Mesterens bord. Hvis hun kan oppnå de samme rettigheter som en hund har, er hun villig til å bli betraktet som en hund. Hun har ingen nasjonal eller religiøs fordom som påvirker hennes handlemåte. Hun anerkjenner øyeblikkelig Jesus som den frelser som kan gj øre alt hun ber ham om. AoO4 344.1