Alfa og Omega 4

Jesus kommer mot dem på sjøen

Men Jesus hadde ikke glemt dem. Han holdt øye med dem inne fra stranden, og han så hvordan disse skrekkslagne mennene kjempet mot stormen. Ikke et øyeblikk mistet han disiplene av syne. Med dypeste om-sorg fulgte han båten med øynene idet den ble kastet hit og dit med dem som betydde så mye for ham, for disse mennene skulle en gang bli verdens lys. Som en mor med øm kjærlighet våker over sitt barn, våket den medlidende mester over sine disipler. Da deres sinn var blitt ydmyket og deres vanhellige ærgjerrighet stagget, og de ydmykt bad om hjelp, fikk de den. AoO4 324.2

I det øyeblikk de tror at det er ute med dem, ser de i et lysglimt en forunderlig skikkelse som kommer mot dem på sjøen. Men de vet ikke at det er Jesus. De tror at han som kommer mot dem, er en fiende, og de blir fra seg av skrekk. De hendene som har holdt årene med jerngrep, slipper nå taket, og båten er prisgitt bølgene. Alles øyne er som fastnaglet til skikkelsen som kommer gående på de skumhvite bølgene. AoO4 324.3

De tror det er et gjenferd som vars-ler deres undergang, og roper av red-sel. Jesus later som om han vil gå forbi dem. Men de kjenner ham igjen og roper til ham om hjelp. Deres kjære mester snur seg mot dem, og stemmen hans fjerner deres frykt: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!” AoO4 324.4