Alfa og Omega 4

Han sprer folkemengden

Med iver forbereder de seg på å gjennomføre sitt forsett. Men Jesus ser hva som er i gjære, og han forstår det de ikke skjønner: hva en slik ut-vikling ville føre til. Alt nå er prestene og rådsherrene ute etter ham. De anklager ham for å dra folket bort fra dem. Vold og opprør ville bli følgen av et forsøk på å sette ham på tronen, og arbeidet for det åndelige riket ville bli hindret. Denne utvikling må stanses øyeblikkelig. Jesus kaller disiplene til seg og pålegger dem å ta båten og dra tilbake til Kapernaum med det samme, og overlate til ham å sende folket bort. AoO4 322.1

Aldri før hadde et pålegg fra Kris-tus føltes så umulig å gjennomføre. Disiplene hadde lenge håpet at en fol-kebevegelse skulle sette Jesus på tro-nen. De kunne ikke holde ut tanken på at all denne begeistringen skulle bli uten resultater. Folkemengden som var kommet sammen for å feire påsken, var ivrig etter å få se den nye profeten. For tilhengerne hans syntes dette å være den gylne anledning til å sette deres kjære mester på Israels trone. Oppglødd som de var av denne nye ambisjon, var det tungt for dem å dra av sted alene og la Jesus bli tilbake på denne øde stranden. De protesterte mot dette, men nå talte Jesus med en myndighet som han aldri før hadde benyttet seg av overfor dem. De visste at ytterligere motstand fra deres side ville være nytteløs, og i taushet begav de seg ned mot sjøen. AoO4 322.2

Jesus gir nå folkemengden beskjed om å spre seg, og hans opptreden er så bydende at ingen våger å sette seg imot. Lovordene og hyllingsropene forstummer på leppene deres. Nettopp som de er i ferd med å gå frem og gripe fatt i ham, blir de stanset, og det glade, ivrige blikket i ansiktene deres forsvinner. I denne folkemengden finnes det sterke personligheter, menn med fast besluttsomhet. Men Jesu kongelige holdning og hans rolige, men bydende ord demper forvirringen og gjør at det ikke blir noe av planene deres. De medgir at han har en makt som overgår all jordisk myndighet, og uten innvendinger finner de seg i det han sier. AoO4 322.3