Alfa og Omega 4

Maria undret seg

Maria grunnet på Simeons store og omfattende profeti. Idet hun så på barnet som lå i armene hennes, og husket de ordene som gjeterne fra Betlehem hadde uttalt, ble hun fylt av takknemlig fryd og lyse forhåpnin-ger. Simcons ord minnet henne oin Jesajas profeti: «En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans rotter. Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. ...Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene.» «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. ...For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Freds fyr ste.» ⁷ AoO4 36.7

Maria forstod likevel ikke Kristi misjon. Simeon hadde profetert om ham som et lys som skulle opplyse hedningene, og som en herlighet for Israel. Slik hadde englene kunngjort Frelserens fødsel som et gledens budskap til alle folk. Gud prøvde å korrigere jødenes begrensede oppfatning av den gjerning Messias skulle utføre. Han ønsket at menneskene ikke bare skulle se på ham som en befrier for Israel, men som verdens frelser. Men det gikk mange år før selv Jesu mor forstod hans misjon. AoO4 37.1

Maria så frem til at Messias skulle regjere på Davids trone, men hun så ikke den lidelsens dåp som måtte til for at den kunne vinnes. Gjennom Simeon blir det åpenbart at Messias ikke kommer til å vandre uhindret gjennom verden. I disse ordene til Maria: «Også gjennom din sjel skal det gå et sverd,» gir Gud i sin ømme kjærlighet en antydning om den kval Jesu mor alt hadde begynt å bære for hans skyld. AoO4 37.2

«Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,» hadde Simeon uttalt. De som vil reise seg igjen, må først falle. Vi må falle på Klippen og bli knust før Kristus kan løfte oss opp. Selvet må fjernes og stoltheten ydmykes hvis vi ønsker å ha del i det åndelige rike. Jødene ville ikke ta imot den ære som bare kan oppnås ved å ydmyke seg. Derfor ville de ikke ta imot sin gjenløser. Han var et tegn som ble motsagt. AoO4 37.3

«Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen.» I lyset fra Frelserens liv ble alle hjerters tanker åpenbart, fra Skaperen til mørkets fyrste. Satan har fremstilt Gud som egoistisk og hard, en som krever alt, og som ingenting gir, som for å forherlige seg selv forlanger at hans skapninger skal tjene ham, uten at han selv ofrer noe for deres beste. Men gaven i Kristus er en åpenbaring av Guds eget hjerte. Det vitner om at Guds tanker om oss er «fredstanker og ikke ulykkestan- ker».⁸ Det viser at mens Guds avsky for synd er sterk som døden, er hans kjærlighet til synderen sterkere enn døden. Når han har påtatt seg å frelse oss, vil han ikke spare noe, hvor dyrebart det enn er, som er nødvendig for å fullføre det han har satt i verk. AoO4 37.4

Ingen sannhet blir holdt tilbake når den er av betydning for vår frelse, ikke noe nådens under blir forsømt, og ikke noe guddommelig middel blir ubenyttet. Gunst føyes til gunst, gave til gave. Hele himmelens skattkammer er åpent for dem Gud søker å frelse. Etter å ha samlet universets rikdommer og lukket opp for Allmaktens hjelpekilder, legger han alt i Kristi hender og sier: Alt dette er til menneskene. Bruk disse gavene til å overbevise dem om at det ikke finnes noen kjærlighet som er større enn min, hverken på jorden eller i himmelen. De vil finne sin største lykke i å elske meg. AoO4 37.5

Ved Golgatas kors stod kjærlighet og egenkjærlighet ansikt til ansikt.Her åpenbarte de seg helt og fullt. Kristus hadde levd bare for å trøste og velsigne. Ved å ta ham av dage viste Satan hvor ondskapsfull han var i sitt hat mot Gud. Han gjorde det klart at den virkelige hensikt med sitt opprør var å styrte Gud fra tronen og tilintetgjøre ham som åpenbarte Guds kjærlighet. AoO4 38.1

Gjennom Kristi liv og død kommer også menneskenes tanker til syne. Fra krybben til korset var Jesu liv et kall til selvfornektelse og til fellesskap i lidelse. Det avslørte menneskenes hensikter. Jesus kom med himmelens sannhet, og alle som lyttet til Den Hellige Ånds stemme, kjente seg tiltrukket av ham. De som dyrket sitt eget jeg, hørte til Satans rike. I den måten menneskene forholdt seg til Kristus på, ville alle vise på hvilken Side de stod. Slik avsier hver enkelt dommen over seg selv. AoO4 38.2

Når den endelige dommen finner sted, vil hvert eneste fortapt men-neske forstå hvordan de har forkastet sannheten. Korset vil bli fremstilt, og enhver som er blitt forblindet på grunn av overtredelse, vil se det i dets virkelige sammenheng. Overfor synet av Golgata med dets ufattelige offer vil syndere stå fordømt. Hver løgnaktig unnskyldning vil bli feid vekk. Menneskelig frafall vil vise seg i sin avskyelige karakter. Alle vil innse hva de har valgt. Hvert spørsmål om sannhet og villfarelse i den langvarige strid vil da være klarlagt. I universets bedømmelse vil Gud stå frikjent for skyld i det ondes eksistens. Det vil være godtgjort at de guddommelige påbud ikke er en medvirkende årsak til synd. AoO4 38.3

Det var ingen feil ved Guds herre-dømme, ingen grunn til misnøye. Når alles tanker en gang skal åpenbares, vil både de trofaste og de som gjorde opprør, samstemmig kunngjøre: «Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? ... Dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.» ⁹ AoO4 39.1