Alfa og Omega 4

Jesus stadfestet hviledagsbudet

De som mener at Kristus avskaffet loven, lærer at han brøt sabbats- budet, og at han tillot disiplene A gjø- re det samme. Slik inntar de i virkelig heten det samme standpunkt som de spissfindige jødene. Ved å gjøre det motsier de Kristi eget utsagn: «Jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.” Hverken Jesus eller hans etterfølgere brøt sabbatsloven. Han var en levende representant for loven. Ikke på noen måte overtrådte han dens hellige bud. Han kunne se på en hel nasjon av øyenvitner som søkte etter en anledning til å dømme ham, og si uten å bli motsagt: «Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd?» ¹⁸ AoO4 242.6

Jesus var ikke kommet for å sette til side det som patriarker og profeter hadde talt. Han hadde selv talt gjen-nom disse personene som var hans representanter. Alle sannheter i Guds ord kom fra ham. Men disse uvurderlige juveler var satt i falske innfatnin- ger. Deres dyrebare lys var blitt brukt i villfarelsens tjeneste. Gud ville at de skulle tas ut av de falske innfatninger og settes inn igjen i sannhetens ramme. Dette kunne bare en guddommelig hånd utføre. Ved sin tilknytning til villfarelse var sannheten blitt en tjener for Guds og menneskenes fiende. AoO4 243.1

Kristus var kommet for å sette den der hvor den ville forherlige Gud og bli til frelse for mennesker. AoO4 244.1

«Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld,» sa Jesus. Det som Gud har innstiftet, er til gagn for menneske-slekten. «Alt skjer for deres skyld.» «Enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, verden, liv eller død, det som nå er eller det som kommer — alt er deres. Men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.» Tibudsloven, som sabbaten er en del av, ble gitt av Gud som en velsignelse til hans folk. Moses sa: «Herren bød oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, så det kunne gå oss vel alle dager, og han kunne la oss leve.” Og gjennom salmisten kom dette budskapet til Israel: «Tjen Herren med glede, kom fram for ham med fryd! Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter. Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang.» Og om «alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den», erklærer Herren: «Dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt hus der de kan be.» ¹⁹ AoO4 244.2

«Menneskesønnen er herre over sabbaten.” Disse ordene er fulle av lærdom og trøst. Fordi sabbaten ble til for menneskets skyld, er den Herrens dag. Den tilhører Kristus. «Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.» Siden han har skapt alle ting, har han også skapt sabbaten. Han satte den til side som et minnesmerke om skaperverket. Den peker hen til ham som er både skaper og helliggjører. Den sier at han som skapte alle ting i himmelen og på jorden, og som holder alle ting sammen, er menighetens hode, og at det er ved hans makt vi er blitt forsont med Gud. For da han talte om Israel, sa han: «Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem.» ²⁰ Sabbaten er et tegn på Kristi makt til å gjøre oss hellige, og den er gitt til alle som Kristus helliggjør. Som et tegn på hans helliggjørende makt er sabbaten gitt til alle som gjennom Kristus blir en del av Guds Israel. AoO4 244.3

Herren sier: «Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og en glede og Herrens helg en ærverdig dag,... da skal du ha din glede i Her-ren.» For alle som tar imot sabbaten som et tegn på Kristi makt til å skape og gjenløse, vil den være en fryd. Når de ser Kristus i den, vil de fryde seg i ham. Sabbaten viser dem til Guds skaperverk som et vitnesbyrd om hans mektige kraft til å frelse. Samtidig som den minner oss om den fred som gikk tapt i Eden, forteller den om freden som gjenopprettes ved Frelseren. Og alt det skapte i naturen gjentar hans innbydelse: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» ²¹ AoO4 244.4